Man kan sikkert si mye fint om enker og horunger og deres opphav, men i typografien er det ikke mye fint å si om det. I typografien brukes betegnelsen horunge når de siste ordene (siste setning) i et avsnitt kommer øverst på neste side (også kalt tysk horunge). (Kommer avsnittets første setning nederst på siden kalles det ofte fransk horunge.)
Enke kalles det når avsnittets siste ord kommer på ny linje.
Vi opplever sikkert alle hvor irriterende det er når vi må bla om for å få hele meningen med en setning, kanskje spesielt i publikasjoner med endel illustrasjoner eller faktabokser o.l. som man gjerne vil lese mellom avsnittene i brødteksten. Derfor er det viktig å unngå horunger. Enker er kanskje mindre alvorlige, men like fullt en typografisk uting.
For å unngå dette finnes det i ombrekningsprogrammene (f.eks. Adobe InDesign), innstillinger for å knipe eller sperre litt i teksten osv. slik at man oppnår ønsket, og riktig resultat. I skriveprogrammene (eks. Microsoft Word) har man ikke slik muligheter, og skal man skrive ut direkte fra et slik program bør man endre teksten for å oppnå ønsket, og riktig resultat.
Siste kommentarer