Sitattegn

admin — Sun, 31 Jan 2010 22:34:37 +0000

De siste tyve årene eller så, etter at de personlige datamaskinene kom, og «Desktop Publishing» ble en allemannsaktivitet, er det blitt større forvirring om tegnsetting osv. i brødtekster. Alle og enhver kan fritt publisere tekster som overhodet ikke er blitt utsatt for korrektur av noe slag. I tillegg har man påvirkningen fra engelsk og amerikansk sedvane som man drar med seg. Man oversetter kun teksten, og ikke tegnsettingen. Et annet forhold som bidrar til amerikaniseringen av typografien er det faktum at mange av de mest populære tekstbehandlingsprogrammene er engelske eller amerikanske, og at mange brukere ikke vet, eller ikke tenker over, at man i mange tilfeller har mulighet til å stille inn konvertering av f.eks. sitattegn til den «norske» typen.

Tastekombinasjoner for typografiske tegn

Finn Erik Vinje foreslår i Skriveregler (8. utg. 1. oppl. 2004, H. Aschehoug & Co, Oslo) at «anførselstegn («») benyttes ved ordrett sitat og replikk, normalt også ved direkte formulert tanke».
Det ser ut til at det er enighet om at «» benyttes som sitattegn i norsk typografi. Vi ser likevel at mange bruker “”, som er «skrivemaskin-sitattegn».
Hvorfor er det så viktig hva man bruker? Det er forskjellige grunner for det. To viktige er at man for det første bør ta hensyn til hva leserne er vant til, for det andre bør det være med å bidra til et rolig og behagelig satsbilde. Ved å benytte «» som man ser har samme høyde som skriftens x-høyde, bidrar man ikke til å gjøre satsbildet mer urolig, som med “”, som man ser vil ligge på versalhøyde. De vil dermed «blande seg inn i» tekstens overlengder, som er meget viktige for leseligheten.
Hva skal man gjøre hvis man får et sitat inne i et sitat? Det er litt delte meninger om hvilken løsning som er den beste, og det er ikke sikkert man kan gi et helt definitivt svar. Finn Erik Vinje (2004) foreslår bruk av ’sitat inne i sitat’, mens Torbjørn Engh foreslår ‘sitat inne i sitat’. En annen løsning som er foreslått av bl.a. Jan Tschichold, og senere Øyvin Rannem er bruken av enkle vinkler: ‹sitat inne i sitat›, evt. med litt ekstra luft mellom sitattegnene og teksten: ‹ sitat inne i sitat ›. Torbjørn Engh har forøvrig en utfyllende artikkel om sitattegn på www.typografi.org

Luft

admin — Sun, 17 Jan 2010 16:03:32 +0000

Luft er ganske viktig for de fleste av oss. For typografer er den enda viktigere. Luft har i typografien flere oppgaver. Typografen bruker den å puste i, og til å la teksten få puste. Luften er altså de områdene på en side hvor det ikke er tekst eller bilder. Disse områdene brukes for å understreke sammenheng mellom tekstblokker, eller mellom tekstblokker og illustrasjoner, eller mellom overskrifter, ingresser, brødtekst og illustrasjoner. Riktig bruk av luft gir leseren ro, og følger øyet i riktig retning på siden. For aviser og f.eks. romaner er reglene kanskje noe enklere å etterleve. Men man må ta hensyn til det. I en roman har man vanligvis kun brødteksten og én eller to tittelnivåer å forholde seg til, foruten satsspeilet, som skal fylles, bortsett fra på kapitlenes sistesider (utgangsside) hvor man av naturlige årsaker kan tillate seg å ikke fylle satsspeilet. Men man må sørge for at satsspeilet blir minst tre linjer kortere i slike tilfeller, og minste antall linjer på utgangssiden er fem. Man bør forsøke å få teksten på utgangssiden til å dekke nedrykningen. Nedrykningen er altså avstanden fra satsspeilets øverste kant, ned til der hvor brødteksten starter på kapittelstartsider (som alltid er høyresider). For aviser, som er avhengige av å få presset inn mye innhold på liten plass, er forholdene egentlig de samme, men i mindre målestokk. Som eksempel kan man si at en bildetekst må stå nærmere bildet, enn annen tekst. Dette for å vise at teksten hører til bildet, og ikke er en fotnote eller lignende.
Typografisk grunnregel Eivind Arnstein Johansen, en framifrå typograf, designer, og i det hele tatt en ressursperson med master i Design & Digital Media fra Coventry University, UK, sendte meg denne enkle oversikten:

Bokstavmellomrom skal alltid være mindre enn ordmellomrom, skal alltid være mindre enn linjeavstand, skal alltid være mindre enn spalteavstand, skal alltid være mindre enn luften ut til sidekanten, og da snakker vi ikke i pt/mm, men i optisk avstand.
Over og underlengder gjør at man må vise litt skjønn.

For magasiner og ukeblader o.l. er bruken av luft viktig, og vanskelig. Det er umulig å gi et fullstendig kurs her, for det henger sammen med andre sider av typografien, slik som skriftstørrelse, sjanger (roman, avis, coffee-table book, magasin, osv. osv.), men det er viktig at man vet at det kan brukes aktivt, og hvis man har befatning med layoutoppgaver, bør man skaffe seg et visst innblikk i det. Jeg kan nevne noen bøker som kan være nyttige:
Christer Hellmark 2000, Typografisk håndbok
Spartacus Forlag AS, Oslo, ISBN 82-430-0153-0
Mette & Eric Mourier 1999, Bogdesign. Tilrettelegning af illustrerede bøger
Grafisk Litteratur, København, ISBN 87-88263-51-7

TYPOGRAFIKA » typografiske regler

Sitattegn

Luft