Stikkordarkiv for sveitsisk grotesk

Disse skriftene kom til etter at man utover på 1940-tallet begynte å ta i bruk igjen groteskskrifter fra rundt århundreskiftet 1800-1900, fordi man mente at de geometriske groteskskriftene var for iøynefallende og individuelle. Dette førte til at det utover på 1950-tallet ble skapt nye groteskskrifter, noen med eldre groteskskrifter som forbilder. Skriftene ble gjort mer regelmessige og fikk mindre kontrast og større x-høyde. Skriftene ble gjort mer lukkede og fikk horisontal avkutting på minuskler som a, c, e, og s. Disse skriftene skulle være anonyme, og matchet «sveitsertypografien» som sprang ut fra funksjonalismen mot slutten av 1930-årene. Målet var at typografien skulle være anonym og ikke forstyrre oppfattelsen av budskapet. Sveitsertypografien innebar blant annet også asymmetri, brødtekst satt i groteskskrift, modulsystem, og diskrete overskrifter. Eksempler på skrifter i denne gruppen kan være Helvetica (Edouard Hoffmann og Max Miedinger 1957), som først ble kalt Neue Haas Grotesk, Univers (Adrian Frutiger 1957)