Canon romain (Hendryck van den Keere ca. 1570)
Denne skriftgruppen har sine røtter i skrifter skåret av den belgiske skriftskjæreren Hendryck van den Keere (1540-1580) for Christophe Plantin i Antwerpen rundt 1560-1570. Skriftene baserer seg på
fransk renessanse-antikva, men har kraftigere
grunnstreker, større
x-høyde, og større kontrast. Det diagonale trykket mot venstre i de runde bokstavene er beholdt, seriffene har avrundet overgang og seriffene til minusklenes overlengder er skråstilte.
Fortsett å lese ‘Hollandsk barokk-antikva’
Antikvaskriftene ble utviklet mot slutten av 1400-tallet, og felles for denne skriftgruppen er seriffene (utløpere fra begynnelsen og enden på en bokstavdel), og et doulineært skriftbilde (strekene i bokstavene har forskjellig tykkelse).
Romersk monumentalskrift fra Trajansøylen
Disse skriftenes små bokstaver hadde som forbilde den håndskrevne humanistiske minuskel fra Italia, som også var fra 1400-tallet, mens de store bokstavene har sitt utgangspunkt i
romersk monumentalskrift (som skriften på Trajansøylen i Roma).
Antikvaskriften utviklet seg gjennom tidene slik at strekkontrasten ble større, og bokstavenes akse endret seg fra diagonal til loddrett, og denne gruppen deles i flere undergrupper, hovedsakelig etter stilepoke og geografi.
Siste kommentarer