Stikkordarkiv for Kursiv skrift

De første kursive trykkskriftene så sitt lys på 1500-tallet. Den aller første var en skrift skåret av Francesco Griffo for Aldus Manutius i 1501. I denne gruppen plasseres fortrinnsvis kursive skrifter som er men å være selvstendige skrifter, og ikke kursive skrifter som er ment som uthevingsskrifter til «vanlig» skrift, men kursiv-variantene av antikvaskriftene kan også forsåvidt plasseres her. Kursive skrifter er altså skrifter som bærer preg av å være håndskrevet, og heller gjerne mot høyre i toppen i mer eller mindre grad.Forbildet for de kursive skriftene var den humanistiske kursive håndskrift. Kursiv skrift er smalere og dermed mer økonomisk i bruk. På midten av 1500-tallet kom Robert Granjon med en kursiv som også hadde hellende versaler, større x-høyde, og som kunne brukes sammen med Claude Garamonds antikva.Det kan også være verdt å nevne at Lodovici degli Arrighi (kalt Vicentino) skar en skrift basert på cancellaresca formata, i 1523. Denne skriften hadde et mer kalligrafisk preg og bredere bokstaver. Det som særpreger denne skriften er imidlertid de lange over-, og underlengdene, som har en utpreget bøy. Moderne skrifter som kalles chancery (cancellaresca) er gjerne basert på cancellaresca formata.Bruken av kursiv skrift som selvstendig skrift avtok utover 1600-tallet, og man begynte å bruke de til uthevelsesskrifter i løpende tekst. Det ble imidlertid ikke skåret noen kursiv skrift for å passe spesielt til normalskriften før ca. 1700, og da av Philippe Grandjean.Noen eksempler på kursive skrifter som er utviklet for selvstendig bruk kan være Zapf Chancery (Herman Zapf 1979), Arrighi (Frederic Warde 1929).