På engelsk Christopher van Dyck. Tysk skriftskjærer og designer som arbeidet i Amsterdam. Hans skrifttyper var kjent på kontinentet som «Elzevir» fordi de ble brukt av boktrykkeri og forlaget Elzevir, mens de i Amerika og England ble kalt «old style», altså tilsvarende fransk renessanseantikva. Hans skrifter påvirket Caslon og andre som laget antikvaskrifter.
Vote:
ITC Cheltenham (Tony Stan,1975)
Dette er en samlegruppe for antikvaskrifter med tildels store ulikheter. De har store, plateformede seriffer, og duolineært skriftbilde. Kan minne mye om avis-antikva. Noen av disse skriftene har avrundede overganger til seriffene (eks. ITC Cheltenham, Tony Stan 1975), noen har skråstilte seriffer på minusklenes overlengder (eks. Cushing, J. Stearns Cushing, 1897).
ITC Cushing (Redesignet av V. Pacella, 1982)
Vote:
ITCs skrift Souvenir, her i graden Light
Disse skriftene er moderne skrifter som er preget både av jugendstilens buktende kurver og assymetri, men også litt preg av
venetiansk renessanse-antikva med diagonal tverrstrek i minuskel e. Det er en variert gruppe, med til dels variert utseende, fra sterkt tradisjonelt antikva-preg, via
gotisk preg til sterkt jugend-preg. De som er mest jugendpregede, er gjerne reklame- og dekorative skrifter med blomstermotiv eller orientalsk preg. Det finnes mange gode skrifter innen denne gruppen, men Souvenir (Morris Fuller Benton 1914) kan kanskje nevnes spesielt som en god brødskrift. Disse skriftene fikk en slags renessanse på 1970-tallet.
Aldus Manutius' antikva fra 1490-tallet
Som arketype i denne skriftgruppen regnes en skrift som
Francesco Griffo (1450-1518) skar for forlegger og boktrykker
Aldus Manutius i Venezia rundt 1490. Kjennetegnene på denne skriften er horisontal tverrstrek i minuskel e, større kontrast mellom hår- og grunnstrek, og pennestrøkpreget er blitt mer borte. Det diagonale trykket mot venstre i de runde bokstavene er tilstede, og seriffene har avrundede overganger.
Claude Garamonds Gros Romain fra 1540
Denne skrifttypen ble etterfulgt av
Claude Garamond på begynnelsen av 1500-tallet, og han fikk stor suksess med sine skrifter, som dominerte europeisk typografi de neste hundre årene, og faktisk var i produksjon fram til midten av 1700-tallet. Monotypes skrift
Bembo (1929) er basert på Aldus’ skrift fra 1490-tallet. Mange meget gode skrifter er etterligninger av Aldus og Garamond, men mange er også etterligninger av en skrift som ble skåret av Jean Jannon ca. 1615. Noen eksempler kan være Sabon (Jan Tschichold 1965), Berling (Karl Erik Forsberg 1951), Goudy Old Style (Frederic W. Goudy 1916) og Minion (Robert Slimbach 1990).
Humanistisk minuskel fra 1400-tallet
Denne gruppen er de eldste renessanseskriftene, og stammer fra Nicolas Jensons antikva fra Venezia rundt 1470.
Centaur av Bruce Rogers (tegnet 1928-30)
Noen slike skrifter er
Centaur (
Bruce Rogers), Linotypes
Jenson, og ITCs
Golden Type. De små bokstavene (minuskler) er etter mønster fra den håndskrevne humanistiske minuskel. De store bokstavene (majuskler eller versaler) imiterer romersk monumentalskrift. Alle renessanseskrifter har diagonalt trykk mot venstre, seriffene har avrundet overgang, vanligvis er tverrstreken i minuskel e diagonal, og det er liten kontrast mellom hår og grunnstrek. Disse skriftene ble sannsynligvis skrevet med skråholdt bredpenn, som er grunnen til deres utseende.
Antikvaskriftene ble utviklet mot slutten av 1400-tallet, og felles for denne skriftgruppen er seriffene (utløpere fra begynnelsen og enden på en bokstavdel), og et doulineært skriftbilde (strekene i bokstavene har forskjellig tykkelse).
Romersk monumentalskrift fra Trajansøylen
Disse skriftenes små bokstaver hadde som forbilde den håndskrevne humanistiske minuskel fra Italia, som også var fra 1400-tallet, mens de store bokstavene har sitt utgangspunkt i
romersk monumentalskrift (som skriften på Trajansøylen i Roma).
Antikvaskriften utviklet seg gjennom tidene slik at strekkontrasten ble større, og bokstavenes akse endret seg fra diagonal til loddrett, og denne gruppen deles i flere undergrupper, hovedsakelig etter stilepoke og geografi.
Siste kommentarer