Aldus Manutius
Suksessrik Venetiansk forretningsmann, forlegger og boktrykker, og
humanist. Egentlig het han Aldus Pius Manutius, men ble også kalt Aldus Manutius den eldre (it. Aldo Manuzio il Vecchio)(Wikipedia). Manutius studerte latin i Roma og gresk i Ferrara, og i 1482 dro han til Mirandola og fortsatte greskstudiene i ytterligere to år. I 1490 startet han trykkeri i Venezia, og historien mener at han startet med utstyr etter
Nicolas Jenson, som hans svigerfar Andrea Torresano, også trykker i Venezia, hadde skaffet. Manutius trykket mange betydelige, greske klassikere, og benyttet den fremstående skriftskjæreren
Francesco Griffo, til å skjære skrifter. Manutius bidro på denne måten sterkt til å bevare mange av de gamle greske humanistverkene for ettertiden.
Fortsett å lese ‘Aldus Manutius (1450-1515)’
Hans Mardersteigs Bembo fra 1929
Italiensk skriftskjærer, også kalt Francesco da Bologna, var egentlig utdannet gullsmed, men kom senere i tjeneste hos datidens viktigste bokutgiver, nemlig Aldus Manutius i Venezia. Han skar flere skrifter for Manutius, bl.a arketypen til de franske renessanse-antikvaene, som første gang ble brukt i boken
De Aetna, skrevet av den italienske kardinalen Pietro Bembo. Bembo var også navnet skriften ble gitt.
Fortsett å lese ‘Francesco Griffo (1450-1518)’
Aldus Manutius' antikva fra 1490-tallet
Som arketype i denne skriftgruppen regnes en skrift som
Francesco Griffo (1450-1518) skar for forlegger og boktrykker
Aldus Manutius i Venezia rundt 1490. Kjennetegnene på denne skriften er horisontal tverrstrek i minuskel e, større kontrast mellom hår- og grunnstrek, og pennestrøkpreget er blitt mer borte. Det diagonale trykket mot venstre i de runde bokstavene er tilstede, og seriffene har avrundede overganger.
Claude Garamonds Gros Romain fra 1540
Denne skrifttypen ble etterfulgt av
Claude Garamond på begynnelsen av 1500-tallet, og han fikk stor suksess med sine skrifter, som dominerte europeisk typografi de neste hundre årene, og faktisk var i produksjon fram til midten av 1700-tallet. Monotypes skrift
Bembo (1929) er basert på Aldus’ skrift fra 1490-tallet. Mange meget gode skrifter er etterligninger av Aldus og Garamond, men mange er også etterligninger av en skrift som ble skåret av Jean Jannon ca. 1615. Noen eksempler kan være Sabon (Jan Tschichold 1965), Berling (Karl Erik Forsberg 1951), Goudy Old Style (Frederic W. Goudy 1916) og Minion (Robert Slimbach 1990).
Siste kommentarer