Cancellaresca
Håndskrift utviklet og brukt i paveembedet. Cancellaresca corsiva ble brukt til alminnelig korrespondanse og cancellaresca formata ble brukt til mer formell tekst. Bildet viser en moderne cancellaresca.
Kalles også chancery hand. Opprinnelig betegnelse på to forskjellige typer håndskrift. Den tidligste typen ble utviklet av paveembedet og kom til england etter ca. 1350, og hadde form som gotisk skrift. En senere type, som også ble utviklet ved paveembedet, ble introdusert i 1420 (av Niccolò Niccoli), og som senere ble forbildet for skrifttypen vi kaller kursiv. Chancery er den engelske betegnelsen på cancellaresca, og brukes i dag hovedsakelig om kursivskrifter basert på cancellaresca formata.
Betegner strekstrukturen i skrifter hvor hår- og grunnstrek har forskjellig tykkelse (vesentlig antikvaskrifter).
Grunnstrek
Den tykke streken i en bokstav med duolineært skriftbilde (vesentlig antikvaskrifter). Bokstavenes streker er arv fra håndskriftens opprinnelige utseende, og grunnstreken fremkom når man trakk pennen mot seg, altså mer eller mindre vinkelrett på penneskjæret.
Filosofi som setter mennesket og de menneskelige verdier i sentrum. I filosofihistorisk forstand en åndsretning som under renessansen strebet etter human dannelse ved studium av oldtidens litteratur og filosofi.
En som er tilhenger av humanismens filosofi
Den tynne streken i en bokstav med duolineært skriftbilde (vesentlig antikvaskrifter). Bokstavenes streker er arv fra håndskriftens opprinnelige utseende, og hårstreken fremkom når man trakk pennen sideveis mot venstre, mer eller mindre parallellt med penneskjæret.
Kalligrafi er fra gresk «kalos» som betyr skjønn, og «graphein» som betyr skrive, og betyr «kunsten å skrive vakkert» eller «skriving som kunst». I dag et eget håndverk og en kunstform, men historisk sett en nødvendighet for å kunne produsere tekst.
Kapitéler
Kapitéler er bokstaver med samme form som versaler, men på skriftens x-høyde
Kortform for strekkontrast; tykkelsesforskjellen mellom hår- og grunnstrek i bokstaver med duolineært skriftbilde.
Bokstaver skåret ut i tre, gravert i metall, eller støpt, som settes sammen enkeltvis til tekstlinjer eller sider, som deretter påføres farge, og presses mot substratet (papir eller annet). Metoden ble først tatt i bruk i Kina rundt 1040, men på grunn av de kinesiske tegnenes antall og detaljrikdom ble det ikke særlig utbredt. Johann Gutenberg (ca. 1397-1468) fra Mainz, utviklet teknikken i Europa på 1400-tallet, og den første masseproduserte bok var en bibel som kom ut i 1455 (Biblia Latina eller 42-linjersbibelen).
Betegnelse på skrifttyper hvor alle tegnene opptar samme plass i bredden.
Opphavsrett er regulert og fastsatt i Åndsverkloven (Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.). § 1 i Åndsverkloven sier bl.a.: "Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform (...)." Opphavsretten forteller hvem som har rett til å råde over et åndsverk ved å fremstille eksemplarer, og gjøre det tilgjengelig for almenheten.
Skrift hvor de enkelte tegn opptar plass (i bredden) etter utseendet. En «i» tar altså opp mindre plass enn en «m». De fleste skrifttyper unntatt såkalte «skrivemaskinskrifter» og andre, spesielle skrifter.
Satsspeil
Er det området som ligger innenfor margene på en side, altså det området hvor all vesentlig tekst og/eller illustrasjoner lever.
Seriff
Tverrstrek øverst og nederst, i enden på en bokstavdel. Se illustrasjon. I vår skrifttradisjon regnes seriffer som rester etter penneføringen i antikvaskriftenes forbilder, den håndskrevne humanistiske minuskel.
Settekasse
Når det ble benyttet løse bokstaver (typer) for å sette sammen ord til linjer, og linjer til sider, benyttet setteren en settekasse til å oppbevare typene (bokstaver, tegn og utslutninger). Settekassen besto vanligvis av to grunne brett eller skuffer med bestemt plassering for de enkelte typer i ca. 45 egne rom (fag). Kassen var delt i to deler, den nederste for de mest brukte tegnene (derav navnet lower case), og den øvre for mindre brukte tegn (upper case), eksempelvis versaler.
Strekkontrast
Tykkelsesforskjellen mellom hårstrek og grunnstrek i bokstaver med duolineært skriftbilde.
Høyden på minuskel x i en gitt skrifttype (eller font som det vanligvis blir kalt nå).
Siste kommentarer