<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
		>
<channel>
	<title>Kommentarer til TYPOGRAFIKA</title>
	<atom:link href="http://www.typografika.name/comments/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.typografika.name</link>
	<description>for deg som er interessert i typografi</description>
	<lastBuildDate>Wed, 09 Nov 2011 20:54:58 +0000</lastBuildDate>
	<generator>http://wordpress.org/?v=2.9.1</generator>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
		<item>
		<title>Kommentar til Lettlest roman av Aasmund Kvamme</title>
		<link>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/lettlest-roman/comment-page-1/#comment-1182</link>
		<dc:creator>Aasmund Kvamme</dc:creator>
		<pubDate>Wed, 09 Nov 2011 20:54:58 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/?p=274#comment-1182</guid>
		<description>Eg er ingen ekspert, men ville umiddelbart sagt &quot;fraktur&quot;. Nærare enn det kan eg ikkje gå. 

Det er forresten (minst) ein trykkfeil; &quot;dre&quot; i staden for &quot;der&quot; i starten av teksten :-)</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Eg er ingen ekspert, men ville umiddelbart sagt &#8220;fraktur&#8221;. Nærare enn det kan eg ikkje gå. </p>
<p>Det er forresten (minst) ein trykkfeil; &#8220;dre&#8221; i staden for &#8220;der&#8221; i starten av teksten <img src='http://www.typografika.name/wp-includes/images/smilies/icon_smile.gif' alt=':-)' class='wp-smiley' /> </p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til På skjino av En spade er en spade &#124; TYPOGRAFIKA</title>
		<link>http://www.typografika.name/2010/02/typografi/pa-skjino/comment-page-1/#comment-149</link>
		<dc:creator>En spade er en spade &#124; TYPOGRAFIKA</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 04 Jun 2010 14:25:03 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/?p=1196#comment-149</guid>
		<description>[...] egentlig trenger en skuffe. Jeg har tidligere skrevet om bruk og misbruk av språket, i artikkelen På skjino. Denne handler om det å bruke de rette [...]</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>[...] egentlig trenger en skuffe. Jeg har tidligere skrevet om bruk og misbruk av språket, i artikkelen På skjino. Denne handler om det å bruke de rette [...]</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Skrive, penne, og penselskrift av Rett skrift for jobben &#124; TYPOGRAFIKA</title>
		<link>http://www.typografika.name/2010/02/skriftgrupper/skrive/skrive-penne-og-penselskrift/comment-page-1/#comment-72</link>
		<dc:creator>Rett skrift for jobben &#124; TYPOGRAFIKA</dc:creator>
		<pubDate>Sun, 28 Mar 2010 18:42:33 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/?p=1145#comment-72</guid>
		<description>[...] har dette. Ligaturer og kontekstuelle varianter For skrifttyper som etterligner håndskrift (skrive-, penne-, og penselskrifter) kan du komme unna med en enkel håndskrift-font, men for å kunne etterligne håndskriftens [...]</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>[...] har dette. Ligaturer og kontekstuelle varianter For skrifttyper som etterligner håndskrift (skrive-, penne-, og penselskrifter) kan du komme unna med en enkel håndskrift-font, men for å kunne etterligne håndskriftens [...]</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Fonter på web av Typography news and commentary from Typographer.org &#124; TYPOGRAFIKA</title>
		<link>http://www.typografika.name/2010/01/typografi/fonter-pa-web/comment-page-1/#comment-28</link>
		<dc:creator>Typography news and commentary from Typographer.org &#124; TYPOGRAFIKA</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 19 Feb 2010 08:01:07 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/?p=768#comment-28</guid>
		<description>[...] den som leste artikkelen Fonter på web, kan kanskje denne artikkelen være interessant. Den er på engelsk, og peker på noen viktige [...]</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>[...] den som leste artikkelen Fonter på web, kan kanskje denne artikkelen være interessant. Den er på engelsk, og peker på noen viktige [...]</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Robert Granjon (1545-1588) av Kursiv skrift &#124; TYPOGRAFIKA</title>
		<link>http://www.typografika.name/2010/02/personer/robert-granjon-1545-1588/comment-page-1/#comment-27</link>
		<dc:creator>Kursiv skrift &#124; TYPOGRAFIKA</dc:creator>
		<pubDate>Wed, 10 Feb 2010 11:52:13 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/?p=1140#comment-27</guid>
		<description>[...] Kursiv skrift er smalere og dermed mer økonomisk i bruk. På midten av 1500-tallet kom Robert Granjon med en kursiv som også hadde hellende versaler, større x-høyde, og som kunne brukes sammen med [...]</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>[...] Kursiv skrift er smalere og dermed mer økonomisk i bruk. På midten av 1500-tallet kom Robert Granjon med en kursiv som også hadde hellende versaler, større x-høyde, og som kunne brukes sammen med [...]</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Venetiansk renessanse-antikva av Kursiv skrift &#124; TYPOGRAFIKA</title>
		<link>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/antikva/venetiansk-renessanse-antikva/comment-page-1/#comment-25</link>
		<dc:creator>Kursiv skrift &#124; TYPOGRAFIKA</dc:creator>
		<pubDate>Tue, 09 Feb 2010 10:23:39 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/?p=300#comment-25</guid>
		<description>[...] i mer eller mindre grad.Robert Granjons kursiv fra 1565Forbildet for de kursive skriftene var den humanistiske kursive håndskrift. Kursiv skrift er smalere og dermed mer økonomisk i bruk. På midten av 1500-tallet kom Robert [...]</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>[...] i mer eller mindre grad.Robert Granjons kursiv fra 1565Forbildet for de kursive skriftene var den humanistiske kursive håndskrift. Kursiv skrift er smalere og dermed mer økonomisk i bruk. På midten av 1500-tallet kom Robert [...]</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Antikvaskrifter av Kursiv skrift &#124; TYPOGRAFIKA</title>
		<link>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/antikva/antikvaskrifter/comment-page-1/#comment-24</link>
		<dc:creator>Kursiv skrift &#124; TYPOGRAFIKA</dc:creator>
		<pubDate>Tue, 09 Feb 2010 10:21:36 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/?p=227#comment-24</guid>
		<description>[...] kursive skrifter som er ment som uthevingsskrifter til «vanlig» skrift, men kursiv-variantene av antikvaskriftene kan også forsåvidt plasseres her. Kursive skrifter er altså skrifter som bærer preg av å være [...]</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>[...] kursive skrifter som er ment som uthevingsskrifter til «vanlig» skrift, men kursiv-variantene av antikvaskriftene kan også forsåvidt plasseres her. Kursive skrifter er altså skrifter som bærer preg av å være [...]</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Claude Garamond (ca. 1480-1561) av Kursiv skrift &#124; TYPOGRAFIKA</title>
		<link>http://www.typografika.name/2009/12/personer/claude-garamond-ca-1480-1561/comment-page-1/#comment-22</link>
		<dc:creator>Kursiv skrift &#124; TYPOGRAFIKA</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 08 Feb 2010 10:36:51 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/?p=490#comment-22</guid>
		<description>[...] med en kursiv som også hadde hellende versaler, større x-høyde, og som kunne brukes sammen med Claude Garamonds antikva. Vicentinos cancellaresca fra 1524Det kan også være verdt å nevne at Lodovici degli [...]</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>[...] med en kursiv som også hadde hellende versaler, større x-høyde, og som kunne brukes sammen med Claude Garamonds antikva. Vicentinos cancellaresca fra 1524Det kan også være verdt å nevne at Lodovici degli [...]</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Francesco Griffo (1450-1518) av Kursiv skrift &#124; TYPOGRAFIKA</title>
		<link>http://www.typografika.name/2009/12/personer/francesco-griffo-1450-1518/comment-page-1/#comment-21</link>
		<dc:creator>Kursiv skrift &#124; TYPOGRAFIKA</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 08 Feb 2010 10:36:36 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/?p=417#comment-21</guid>
		<description>[...] kursive trykkskriftene så sitt lys på 1500-tallet. Den aller første var en skrift skåret av Francesco Griffo for Aldus Manutius i 1501. I denne gruppen plasseres fortrinnsvis kursive skrifter som er men å [...]</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>[...] kursive trykkskriftene så sitt lys på 1500-tallet. Den aller første var en skrift skåret av Francesco Griffo for Aldus Manutius i 1501. I denne gruppen plasseres fortrinnsvis kursive skrifter som er men å [...]</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Fonter av Scrabble-alfabetet &#124; TYPOGRAFIKA</title>
		<link>http://www.typografika.name/fonter/comment-page-1/#comment-20</link>
		<dc:creator>Scrabble-alfabetet &#124; TYPOGRAFIKA</dc:creator>
		<pubDate>Sat, 06 Feb 2010 16:31:04 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/?page_id=549#comment-20</guid>
		<description>[...] Fonter [...]</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>[...] Fonter [...]</p>
]]></content:encoded>
	</item>
</channel>
</rss>

