Typografi | TYPOGRAFIKA

De fleste vet at en spade er en spade. Noen kaller det en skuffe (hvis den skal brukes til snømåking), på dialekt har vi noe som kalles “roko”. Det viktige er at vi benytter navn som iallefall de involverte kjenner. Du kan ikke be om en spade hvis du egentlig trenger en skuffe. Jeg har tidligere skrevet om bruk og misbruk av språket, i artikkelen På skjino. Denne handler om det å bruke de rette begrepene.

: Dette er en anleggsspade

Jeg legger stadig merke til at mange har problemer med å bruke riktige betegnelser på helt daglidagse, vanlige ting som omgir oss. Ved mangel på riktig betegnelse blir klart definerte gjenstander betegnet “tingen”. Den måketingen, den fugletingen, den svingetingen, osv. osv. For meg, og sikkert mange andre, gir dette svært liten mening. La oss ta et eksempel. Vi snakker om bil, noen har problemer med “svingetingen”. For den som forteller dette så er det kanskje enkelt: det er den som får bilen til å svinge.

Dette er ei roko, eller ei skuffe

For meg er det litt vanskeligere; er det selve rattet, kan det være rattstammen, kan det være servoen? Svingetingen består av mange ting, og for at man skal kunne komme frem til sakens kjerne, er man nødt til å sette seg inn i begrepene man ønsker å bruke.
Hvorfor er det blitt slik? Er dette et nytt fenomen? Jeg kan ikke selv huske at dette har vært påtakelig før, men det kan være at jeg selv er blitt eldre (og har lært noen navn og begreper), mens de som jeg legger best merke til det hos, er yngre og har smalere erfaringsgrunnlag. Selvfølgelig vil de yngre at det skal være en viss avstand mellom generasjonene, ingen ungdom vil vel identifisere seg med “de gamle”. Det forstår vi. Men når, hva skal man kalle det – “begrepsuvitenheten”, blir såpass påtakelig at den hindrer en logisk og naturlig kommunikasjon, da er vel egentlig barrieren blitt for høy.
Hva skyldes dette? Er det vi – den noe eldre generasjonen – som har sviktet vårt ansvar for å lære bort at man er nødt til å lære seg begrepene før man vil begynne å snakke om dem, eller er det rett og slett at interessen mangler.

^Vote: