TYPOGRAFIKA » Grotesk

Sveitsisk grotesk

admin — Wed, 03 Feb 2010 08:00:45 +0000

Helvetica LT Std Roman

Disse skriftene kom til etter at man utover på 1940-tallet begynte å ta i bruk igjen groteskskrifter fra rundt århundreskiftet 1800-1900, fordi man mente at de geometriske groteskskriftene var for iøynefallende og individuelle. Dette førte til at det utover på 1950-tallet ble skapt nye groteskskrifter, noen med eldre groteskskrifter som forbilder. Skriftene ble gjort mer regelmessige og fikk mindre kontrast og større x-høyde. Skriftene ble gjort mer lukkede og fikk horisontal avkutting på minuskler som a, c, e, og s. Disse skriftene skulle være anonyme, og matchet «sveitsertypografien» som sprang ut fra funksjonalismen mot slutten av 1930-årene. Målet var at typografien skulle være anonym og ikke forstyrre oppfattelsen av budskapet. Sveitsertypografien innebar blant annet også asymmetri, brødtekst satt i groteskskrift, modulsystem, og diskrete overskrifter. Eksempler på skrifter i denne gruppen kan være Helvetica (Edouard Hoffmann og Max Miedinger 1957), som først ble kalt Neue Haas Grotesk, Univers (Adrian Frutiger 1957)

Geometrisk grotesk

admin — Tue, 02 Feb 2010 08:47:03 +0000

ITC Kabel Book

Dette er skrifter som er sterkt inspirert av funksjonalismen, og har enkle geometriske former. De runde bokstavene ser helt sirkelrunde ut, og det er tilnærmet ingen strekkontrast. Kuttvinklene i de åpne bokstavene (eks. c, e, s) er forskjellig. Eksempler på disse skriftene kan være Futura (Paul Renner 1927), Erbar (Jakob Erbar 1926), Kabel (Rudolf Koch 1927), Avenir (Adrian Frutiger 1988).

ITC Bauhaus Light

Men også skrifter med mer

Steile Futura BQ Bold

kvadratiske former regnes med i denne gruppen, slik som Steile Futura (Paul Renner 1952) og Eurostile (Aldo Novarese 1962).

Humanistisk grotesk

admin — Sat, 30 Jan 2010 08:27:33 +0000

Frutiger, her som LT Std i 55 Roman, av Adrian Frutiger, 1976

Dette er skrifter som som har grunnform og proporsjoner som antikvaskrifter, men som også kan være påvirket av geometriske former. Disse skriftene ble først og fremst utviklet i England på 1920-tallet i tråd med mellomkrigstidens “tradisjonalistiske funksjonalisme” i engelsk typografi. Minusklene a, g og t har vanligvis antikvafasong, og minusklene a, c, eog s er helt åpne med tilnærmet vertikalt kutt på avslutningen. Versalene B, C, E, F, G, R og S har vanligvis grunnform som klassisk romersk monumentalskrift.

Skilt fra London Underground

Noen eksempler på kjente skrifter i denne gruppen kan være Metro (W. A. Dwiggins 1929), Gill Sans (Eric Gill 1927) – som for øvrig er påvirket av geometriske former – og Jonhston (Edward Johnston 1918) – som var forbeholdt London Underground, og som ble utbygget og modifisert av Banks & Miles i 1980, og fikk endret navn til New Johnston. Frutiger (Adrian Frutiger 1976) ble opprinnelig laget som skiltskrift på den nye Charles de Gaulle-flyplassen uten for Paris i 1975.

Amerikansk grotesk

admin — Fri, 29 Jan 2010 08:00:22 +0000

Amerikansk grotesk, Franklin Gothic, her i medium (Morris Fuller Benton 1903)

Skriftene som tilhører denne gruppen er amerikanske skrifter fra rundt århundreskiftet 1800-1900, og de kjennetegnes ved at de har en antydning til strekkontrast. Minusklene a, c, e og s har diagonalt avkuttede avslutninger, og bueovergangene på minuskel h, m, n og u smalner litt. Minusklene a, g og t, har vanligvis antikvafasong. Som eksempler på denne skrifttypen kan være Franklin Gothic (Morris Fuller Benton 1903) og Trade Gothic (Jackson Burke 1948).

Akzidenz Grotesk (H. Berthold 1896), kan regnes som en overgangsform.

Akzidenz Grotesk (Berthold 1896) kan regnes som en slags overgangform mellom amerikansk og sveitsisk grotesk på grunn av de diagonalt avkuttede avslutningene og samtidig meget små strekkontraster og regelmessig skriftbilde.

Grotesk

admin — Thu, 28 Jan 2010 20:36:00 +0000

William Caslon IV's grotesk fra 1816

Skrifter som har lik, eller tilnærmet lik strektykkelse, og er uten seriffer, kalles groteskskrifter her hos oss. I Frankrike kalles de antiques, i England kalles de sans-serifs, og i Amerika kalles de gothics (som ikke har noe til felles med de vi kaller gotiske skrifter). Historisk sett er disse skrifttypene eldre enn antikvaskriftene – seriffene dukket ikke opp før i det fjerde århundre før Kristus – men blir regnet som 1800-tallets viktigste skriftinnovasjon. Groteskskriftene ble vanligvis kun brukt til inskripsjoner, overskrifter osv, og ikke før i 1816 ble en slik skrift vist i boksammenheng, kalt Egyptian, og da av William Caslon IV.

William Thorowgoods grotesk med minuskler fra 1834

Groteskskriftene inneholdt vanligvis kun versaler, og den første som som lanserte groteskskriftsett med minuskler var William Thorowgood i 1834. Det ble imidlertid ikke vanlig før mot slutten av 1800-tallet. Man deler gjerne opp dagens groteskskrifter i disse fire gruppene: Amerikansk grotesk, Humanistisk grotesk, Geometrisk grotesk og Sveitsisk grotesk.