ITC Kabel Book
Dette er skrifter som er sterkt inspirert av funksjonalismen, og har enkle geometriske former. De runde bokstavene ser helt sirkelrunde ut, og det er tilnærmet ingen strekkontrast. Kuttvinklene i de åpne bokstavene (eks. c, e, s) er forskjellig. Eksempler på disse skriftene kan være Futura (Paul Renner 1927), Erbar (Jakob Erbar 1926), Kabel (Rudolf Koch 1927), Avenir (Adrian Frutiger 1988).
ITC Bauhaus Light
Men også skrifter med mer
Steile Futura BQ Bold
kvadratiske former regnes med i denne gruppen, slik som Steile Futura (Paul Renner 1952) og Eurostile (Aldo Novarese 1962).
Frutiger, her som LT Std i 55 Roman, av Adrian Frutiger, 1976
Dette er skrifter som som har grunnform og proporsjoner som
antikvaskrifter, men som også kan være påvirket av geometriske former. Disse skriftene ble først og fremst utviklet i England på 1920-tallet i tråd med mellomkrigstidens “tradisjonalistiske funksjonalisme” i engelsk
typografi. Minusklene a, g og t har vanligvis antikvafasong, og minusklene a, c, eog s er helt åpne med tilnærmet vertikalt kutt på avslutningen. Versalene B, C, E, F, G, R og S har vanligvis grunnform som klassisk romersk monumentalskrift.
Skilt fra London Underground
Noen eksempler på kjente skrifter i denne gruppen kan være Metro (W. A. Dwiggins 1929), Gill Sans (Eric Gill 1927) – som for øvrig er påvirket av geometriske former – og Jonhston (Edward Johnston 1918) – som var forbeholdt London Underground, og som ble utbygget og modifisert av Banks & Miles i 1980, og fikk endret navn til New Johnston. Frutiger (Adrian Frutiger 1976) ble opprinnelig laget som skiltskrift på den nye Charles de Gaulle-flyplassen uten for Paris i 1975.
Amerikansk grotesk, Franklin Gothic, her i medium (Morris Fuller Benton 1903)
Skriftene som tilhører denne gruppen er amerikanske skrifter fra rundt århundreskiftet 1800-1900, og de kjennetegnes ved at de har en antydning til strekkontrast. Minusklene a, c, e og s har diagonalt avkuttede avslutninger, og bueovergangene på minuskel h, m, n og u smalner litt. Minusklene a, g og t, har vanligvis antikvafasong. Som eksempler på denne skrifttypen kan være Franklin Gothic (Morris Fuller Benton 1903) og Trade Gothic (Jackson Burke 1948).
Akzidenz Grotesk (H. Berthold 1896), kan regnes som en overgangsform.
Akzidenz Grotesk (Berthold 1896) kan regnes som en slags overgangform mellom amerikansk og sveitsisk grotesk på grunn av de diagonalt avkuttede avslutningene og samtidig meget små strekkontraster og regelmessig skriftbilde.
William Caslon IV's grotesk fra 1816
Skrifter som har lik, eller tilnærmet lik strektykkelse, og er uten seriffer, kalles groteskskrifter her hos oss. I Frankrike kalles de antiques, i England kalles de sans-serifs, og i Amerika kalles de gothics (som ikke har noe til felles med de vi kaller gotiske skrifter). Historisk sett er disse skrifttypene eldre enn antikvaskriftene – seriffene dukket ikke opp før i det fjerde århundre før Kristus – men blir regnet som 1800-tallets viktigste skriftinnovasjon. Groteskskriftene ble vanligvis kun brukt til inskripsjoner, overskrifter osv, og ikke før i 1816 ble en slik skrift vist i boksammenheng, kalt Egyptian, og da av William Caslon IV.
William Thorowgoods grotesk med minuskler fra 1834
Groteskskriftene inneholdt vanligvis kun versaler, og den første som som lanserte groteskskriftsett med minuskler var William Thorowgood i 1834. Det ble imidlertid ikke vanlig før mot slutten av 1800-tallet. Man deler gjerne opp dagens groteskskrifter i disse fire gruppene: Amerikansk grotesk, Humanistisk grotesk, Geometrisk grotesk og Sveitsisk grotesk.
Siste kommentarer