<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>TYPOGRAFIKA &#187; Gotiske skrifter</title>
	<atom:link href="http://www.typografika.name/category/skriftgrupper/gotiske-skrifter/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.typografika.name</link>
	<description>for deg som er interessert i typografi</description>
	<lastBuildDate>Thu, 21 Jul 2011 06:55:03 +0000</lastBuildDate>
	<generator>http://wordpress.org/?v=2.9.1</generator>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
			<item>
		<title>Lettlest roman</title>
		<link>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/lettlest-roman/</link>
		<comments>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/lettlest-roman/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 15 Nov 2009 21:19:53 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Gotiske skrifter]]></category>
		<category><![CDATA[1911]]></category>
		<category><![CDATA[gotisk skrift]]></category>
		<category><![CDATA[Ved Tilbagekomsten]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/?p=274</guid>
		<description><![CDATA[På bildene her vises hhv. tittelsiden og et oppslag fra en roman trykt i 1911 på Chr. Schibsteds Bogtrykkeri. Skriften er gotisk, og kanskje gruppen fraktur. Jeg har ikke lykkes i å bestemme skrifttypens navn eller opphav. Kanskje noen har tips? Uansett ser man at gotiske skrifter ikke er særlig lesevennlige, i allefall ikke uten [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><div id="attachment_273" class="wp-caption alignright" style="width: 110px"><a href="http://www.typografika.name/wp-content/uploads/2009/11/ved_tilbakekomsten_tittelside.jpg" title="Tittelside fra romanen Ved Tilbagekomsten fra 1911" rel="lightbox[274]"><img class="size-full wp-image-273" title="ved_tilbakekomsten_tittelside_small" src="http://www.typografika.name/wp-content/uploads/2009/11/ved_tilbakekomsten_tittelside_small.jpg" alt="Tittelsiden" width="100" height="148" /></a><p class="wp-caption-text">Tittelsiden</p></div><br />
<div id="attachment_271" class="wp-caption alignright" style="width: 210px"><a href="http://www.typografika.name/wp-content/uploads/2009/11/ved_tilbakekomsten_oppslag_38_39.jpg" title="Oppslag fra romanen Ved Tilbakekomsten fra 1911" rel="lightbox[274]"><img class="size-full wp-image-271 " title="ved_tilbakekomsten_oppslag_38_39_small" src="http://www.typografika.name/wp-content/uploads/2009/11/ved_tilbakekomsten_oppslag_38_39_small.jpg" alt="Oppslag fra &quot;Ved Tilbagekomsten&quot;" width="200" height="131" /></a><p class="wp-caption-text">Oppslag fra Ved Tilbagekomsten</p></div><br />
På bildene her vises hhv. tittelsiden og et oppslag fra en roman trykt i 1911 på Chr. Schibsteds Bogtrykkeri. Skriften er gotisk, og kanskje gruppen fraktur. Jeg har ikke lykkes i å bestemme skrifttypens navn eller opphav. Kanskje noen har tips? Uansett ser man at gotiske skrifter ikke er særlig lesevennlige, i allefall ikke uten trening.
<div style="clear:both;"></div>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/lettlest-roman/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>1</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Gotiske skrifter</title>
		<link>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/gotiske-skrifter/</link>
		<comments>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/gotiske-skrifter/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 06 Nov 2009 10:04:50 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Gotiske skrifter]]></category>
		<category><![CDATA[blackletter]]></category>
		<category><![CDATA[karolingisk minuskel]]></category>
		<category><![CDATA[uncialskrift]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/?p=196</guid>
		<description><![CDATA[Disse skriftene ble utviklet på 1100- og 1200-tallet fra den karolingiske minuskel og fra uncialskriften. Kjennetegnes ved spisse og brutte, gotiske former. &#8220;Svarte&#8221; bokstaver med med meget stor strekkontrast.
På engelsk kalles denne skrifttypen &#8220;blackletter&#8221;.
Disse skriftene har opp gjennom tidene forandret seg under påvirkning av forskjellige stilretninger.
De gotiske skriftene deles gjerne inn i de fem følgende [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div id="attachment_68" class="wp-caption alignright" style="width: 160px"><a title="Karolingisk minuskel fra Gospels of Lothair" href="http://www.typografika.name/wp-content/uploads/2009/11/karolingisk_minuskel.jpg" rel="lightbox[196]"><img class="size-full wp-image-68" title="karolingisk_minuskel_small" src="http://www.typografika.name/wp-content/uploads/2009/11/karolingisk_minuskel_small.jpg" alt="Karolingisk minuskel fra &quot;Gospels of Lothair&quot;" width="150" height="114" /></a><p class="wp-caption-text">Karolingisk minuskel fra &quot;Gospels of Lothair&quot;</p></div>
<p>Disse skriftene ble utviklet på 1100- og 1200-tallet fra den karolingiske minuskel og fra uncialskriften. Kjennetegnes ved spisse og brutte, gotiske former. &#8220;Svarte&#8221; bokstaver med med meget stor strekkontrast.</p>
<div id="attachment_79" class="wp-caption alignleft" style="width: 160px"><a title="Eksempel på uncial-skrift" href="http://www.typografika.name/wp-content/uploads/2009/11/uncial_script.jpg" rel="lightbox[196]"><img class="size-full wp-image-79" title="uncial_script_small" src="http://www.typografika.name/wp-content/uploads/2009/11/uncial_script_small.jpg" alt="Eksempel på uncial-skrift" width="150" height="80" /></a><p class="wp-caption-text">Eksempel på uncial-skrift</p></div>
<p>På engelsk kalles denne skrifttypen &#8220;blackletter&#8221;.<br />
Disse skriftene har opp gjennom tidene forandret seg under påvirkning av forskjellige stilretninger.<br />
De gotiske skriftene deles gjerne inn i de fem følgende gruppene: <a href="category/skriftgrupper/gotiske-skrifter/Fraktur/" title="Les mer om fraktur">fraktur</a>, <a href="category/skriftgrupper/gotiske-skrifter/Rotunda/" title="Les mer om rotunda">rotunda</a>, <a href="category/skriftgrupper/gotiske-skrifter/schwabacher/" title="Les mer om schwabacher">schwabacher</a>, <a href="category/skriftgrupper/gotiske-skrifter/textur/" title="Les mer om textur">textur</a> og <a href="category/skriftgrupper/gotiske-skrifter/varianter/" title="Les mer om varianter av gotisk skrift">varianter</a>.
<div style="clear:both;"></div>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/gotiske-skrifter/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Varianter</title>
		<link>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/varianter/</link>
		<comments>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/varianter/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 04 Nov 2009 23:57:17 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Gotiske skrifter]]></category>
		<category><![CDATA[Chaucer]]></category>
		<category><![CDATA[Civilité]]></category>
		<category><![CDATA[gotiske varianter]]></category>
		<category><![CDATA[Robert Granjon]]></category>
		<category><![CDATA[Troy]]></category>
		<category><![CDATA[William Morris]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/?p=165</guid>
		<description><![CDATA[I tillegg til de fire andre gruppene (fraktur, rotunda, schwabacher og textur) finnes det også noen varianter, som William Morris&#8217; Chauser og Troy og Robert Granjons Civilité. Civilité er egentlig en gruppe gotiske skrifter, brukt i Frankrike og Nederland på 1500-tallet, etter datidens franske, gotiske håndskrift.

]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><div id="attachment_166" class="wp-caption alignright" style="width: 110px"><img src="http://www.typografika.name/wp-content/uploads/2009/11/Morris_Troy_xy.jpg" alt="William Morris&#039;  skrift Troy" title="Morris_Troy_xy" width="100" height="82" class="size-full wp-image-166" /><p class="wp-caption-text">William Morris'  skrift Troy</p></div>I tillegg til de fire andre gruppene (<a href="category/skriftgrupper/gotiske-skrifter/fraktur/" title="Les mer om Fraktur">fraktur</a>, <a href="category/skriftgrupper/gotiske-skrifter/rotunda/" title="Les mer om Rotunda">rotunda</a>, <a href="category/skriftgrupper/gotiske-skrifter/schwabacher/" title="Les mer om Schwabacher">schwabacher</a> og <a href="category/skriftgrupper/gotiske-skrifter/textur/" title="Les mer om Textur">textur</a>) finnes det også noen varianter, som William Morris&#8217; <em>Chauser</em> og <em>Troy</em> og Robert Granjons <em>Civilité</em>. Civilité er egentlig en gruppe gotiske skrifter, brukt i Frankrike og Nederland på 1500-tallet, etter datidens franske, gotiske håndskrift.
<div style="clear:both;"></div>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/varianter/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Fraktur</title>
		<link>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/fraktur/</link>
		<comments>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/fraktur/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 04 Nov 2009 23:36:33 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Gotiske skrifter]]></category>
		<category><![CDATA[Fraktur]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/?p=162</guid>
		<description><![CDATA[Dette er den mest brukte av de gotiske skriftene, og ble utviklet i Tyskland under renessansen. Den ble brukt i tyske aviser og tidsskrifter til langt inn på 1900-tallet. I Skandinavia var de dominerende ut på 1800-tallet. Denne skriften bærer detaljer både fra textur og schwabacher (både brukne og buede former i samme bokstav), og [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><div id="attachment_163" class="wp-caption alignright" style="width: 110px"><a href="http://www.typografika.name/wp-content/uploads/2009/11/fette_fraktur_gh.jpg" rel="lightbox[162]"><img src="http://www.typografika.name/wp-content/uploads/2009/11/fette_fraktur_gh.jpg" alt="Fette Fraktur fra 1934" title="fette_fraktur_gh" width="100" height="96" class="size-full wp-image-163" /></a><p class="wp-caption-text">Fette Fraktur fra 1934</p></div>Dette er den mest brukte av de gotiske skriftene, og ble utviklet i Tyskland under renessansen. Den ble brukt i tyske aviser og tidsskrifter til langt inn på 1900-tallet. I Skandinavia var de dominerende ut på 1800-tallet. Denne skriften bærer detaljer både fra <a href="category/skriftgrupper/gotiske-skrifter/textur/" title="Les mer om textur">textur</a> og <a href="category/skriftgrupper/gotiske-skrifter/schwabacher/" title="Les mer om schwabacher">schwabacher</a> (både brukne og buede former i samme bokstav), og versalene er ofte sterk ornamenterte.<br />

<div style="clear:both;"></div>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/fraktur/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Schwabacher</title>
		<link>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/schwabacher/</link>
		<comments>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/schwabacher/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 04 Nov 2009 15:04:24 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Gotiske skrifter]]></category>
		<category><![CDATA[Schwabacher]]></category>
		<category><![CDATA[tysk renessanseskrift]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/?p=146</guid>
		<description><![CDATA[Dette er en tysk renessanseskrift med åpne og avrundede former, og er basert på gotisk, kursiv håndskrift og påvirket av antikvaskrift. Mye brukt i folkelig litteratur og i Luther-trykk.

]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><div id="attachment_132" class="wp-caption alignright" style="width: 110px"><img class="size-full wp-image-132  " style="margin-left: 10px; margin-right: 10px;" title="alte_schwabacher_fg" src="http://www.typografika.name/wp-content/uploads/2009/11/alte_schwabacher_fg.jpg" alt="Skrifttypen Alte Schwabacher" width="100" height="116" /><p class="wp-caption-text">Skrifttypen Alte Schwabacher</p></div>Dette er en tysk renessanseskrift med åpne og avrundede former, og er basert på gotisk, kursiv håndskrift og påvirket av antikvaskrift. Mye brukt i folkelig litteratur og i Luther-trykk.
<div style="clear:both;"></div>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/schwabacher/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Rotunda</title>
		<link>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/rotunda/</link>
		<comments>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/rotunda/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 04 Nov 2009 15:01:36 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Gotiske skrifter]]></category>
		<category><![CDATA[halvgotisk]]></category>
		<category><![CDATA[Rotunda]]></category>
		<category><![CDATA[rundgotisk]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/?p=143</guid>
		<description><![CDATA[Kalles også rundgotisk eller halvgotisk. Bokstavformene er mer avrundet enn i Textur-variantene. Bokstavene er bredere, og likner mer på antikva. Skriften er mer leselig, spesielt versalene.

]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><div id="attachment_128" class="wp-caption alignright" style="width: 110px"><img class="size-full wp-image-128" title="wallau_um" src="http://www.typografika.name/wp-content/uploads/2009/11/wallau_um.jpg" alt="Rotunda-skriften Wallau" width="100" height="60" /><p class="wp-caption-text">Rotunda-skriften Wallau</p></div>Kalles også rundgotisk eller halvgotisk. Bokstavformene er mer avrundet enn i Textur-variantene. Bokstavene er bredere, og likner mer på antikva. Skriften er mer leselig, spesielt versalene.
<div style="clear:both;"></div>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/rotunda/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Textur</title>
		<link>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/textur/</link>
		<comments>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/textur/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 04 Nov 2009 14:05:40 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Gotiske skrifter]]></category>
		<category><![CDATA[Gutenberg]]></category>
		<category><![CDATA[Textur]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/135/</guid>
		<description><![CDATA[Dette er den opprinnelige varianten, og den første trykkskrift. Gutenberg brukte den i sin bibel i 1450. Minusklenes buer er brutt i skarpe knekker, det er ingen seriffer, men overlengdene er ofte avsluttet med en tynn liten strek.Det er ofte trekantet fot på minusklene h, k, l, m og n. Inne i versalene er det [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><div id="attachment_118" class="wp-caption alignright" style="width: 110px"><img class="size-full wp-image-118" title="textura_em" src="http://www.typografika.name/wp-content/uploads/2009/11/textura_em.jpg" alt="Bokstavene e og m i skrifttypen textur" width="100" height="74" /><p class="wp-caption-text">Bokstavene e og m i skrifttypen textur</p></div>Dette er den opprinnelige varianten, og den første trykkskrift. Gutenberg brukte den i sin bibel i 1450. Minusklenes buer er brutt i skarpe knekker, det er ingen seriffer, men overlengdene er ofte avsluttet med en tynn liten strek.Det er ofte trekantet fot på minusklene h, k, l, m og n. Inne i versalene er det ofte tynne streker, og deres underkanter har ofte en tynn strek formet som en krok. Bokstavene er ofte smale.
<div style="clear:both;"></div>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.typografika.name/2009/11/skriftgrupper/gotiske-skrifter/textur/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

