Tittelsiden
Oppslag fra Ved Tilbagekomsten
På bildene her vises hhv. tittelsiden og et oppslag fra en roman trykt i 1911 på Chr. Schibsteds Bogtrykkeri. Skriften er gotisk, og kanskje gruppen fraktur. Jeg har ikke lykkes i å bestemme skrifttypens navn eller opphav. Kanskje noen har tips? Uansett ser man at gotiske skrifter ikke er særlig lesevennlige, i allefall ikke uten trening.
Karolingisk minuskel fra "Gospels of Lothair"
Disse skriftene ble utviklet på 1100- og 1200-tallet fra den karolingiske minuskel og fra uncialskriften. Kjennetegnes ved spisse og brutte, gotiske former. “Svarte” bokstaver med med meget stor strekkontrast.
Eksempel på uncial-skrift
På engelsk kalles denne skrifttypen “blackletter”.
Disse skriftene har opp gjennom tidene forandret seg under påvirkning av forskjellige stilretninger.
De gotiske skriftene deles gjerne inn i de fem følgende gruppene: fraktur, rotunda, schwabacher, textur og varianter.
William Morris' skrift Troy
I tillegg til de fire andre gruppene (
fraktur,
rotunda,
schwabacher og
textur) finnes det også noen varianter, som William Morris’
Chauser og
Troy og Robert Granjons
Civilité. Civilité er egentlig en gruppe gotiske skrifter, brukt i Frankrike og Nederland på 1500-tallet, etter datidens franske, gotiske håndskrift.
Fette Fraktur fra 1934
Dette er den mest brukte av de gotiske skriftene, og ble utviklet i Tyskland under renessansen. Den ble brukt i tyske aviser og tidsskrifter til langt inn på 1900-tallet. I Skandinavia var de dominerende ut på 1800-tallet. Denne skriften bærer detaljer både fra
textur og
schwabacher (både brukne og buede former i samme bokstav), og versalene er ofte sterk ornamenterte.
Skrifttypen Alte Schwabacher
Dette er en tysk renessanseskrift med åpne og avrundede former, og er basert på gotisk, kursiv håndskrift og påvirket av antikvaskrift. Mye brukt i folkelig litteratur og i Luther-trykk.
Rotunda-skriften Wallau
Kalles også rundgotisk eller halvgotisk. Bokstavformene er mer avrundet enn i Textur-variantene. Bokstavene er bredere, og likner mer på antikva. Skriften er mer leselig, spesielt versalene.
Bokstavene e og m i skrifttypen textur
Dette er den opprinnelige varianten, og den første trykkskrift. Gutenberg brukte den i sin bibel i 1450. Minusklenes buer er brutt i skarpe knekker, det er ingen seriffer, men overlengdene er ofte avsluttet med en tynn liten strek.Det er ofte trekantet fot på minusklene h, k, l, m og n. Inne i versalene er det ofte tynne streker, og deres underkanter har ofte en tynn strek formet som en krok. Bokstavene er ofte smale.
Siste kommentarer