TYPOGRAFIKA » Skriftgrupper

Tegnet og dekorativ skrift

admin — Thu, 11 Feb 2010 07:00:25 +0000

Dette er skrifter som bærer preg av å være tegnet, konstruert, eller på annen måte teknisk fremstilt, og under her kan også komme skrifter som ikke passer inn i noen av de andre gruppene.

Eksempler på tegnet og dekorativ skrift

Dekorerte skrifter kan man finne som inskripsjoner fra Roma, datert til ca. 300 e.Kr., og det som kalles illuminerte initialer, som var fremtredende gjennom hele middelalderen, er også eksempler på tegnet og dekorativ skrift. Dekorerte trykkskrifter ble ikke brukt i noen utstrekning før på slutten av 1600-tallet, og da i England og Frankrike, men bruken var heller sparsom fram til midten av 1700-tallet, da det ble lansert flere slike skrifter. Noen slike typer som kan nevnes er «Tuscans» som er skrifter med seriffer som fiskehaler, og som er etterligninger etter de gamle inskripsjonene i Roma. Vi har også «Fat face» som er ekstremt fete engelske, klassisistiske antikvaskrifter med meget stor x-høyde og meget stor kontrast. Etienne (latins) kan også nevnes som gruppe. Det er bokstaver med trekantede seriffer, og disse dukket opp på 1850-tallet. Italienne (westernskrift) er også egentlig en tegnet og dekorativ skrift. Den har overdimensjonerte seriffer og dukket opp på 1820-tallet. Etterhvert fra 1840-tallet og utover er det blitt laget massevis av skrifter som går under gruppen tegnet og dekorativ skrift, med betoning av tidens stilretning. Med digitaliseringen og PC som hvermannseie er det blitt så enkelt å lage skriftsett at stort sett alle kan tilegne seg den tekniske kunnskapen som trengs. Derfor kommer det i dag stadig nye skrifter, og kanskje spesielt i gruppen Tegnet og dekorativ skrift. Men også mye dårlig skrift blir lansert, fordi at selv om den tekniske kunnskapen er forholdsvis grei å tilegne seg, så er ikke kunnskapen om skrift, skriftdesign og formgivning lært på noen dager.

Skrive, penne, og penselskrift

admin — Tue, 09 Feb 2010 09:57:08 +0000

Forskjellige skrifter i gruppen skrive-, penne- og penselskrifter

Her plasseres et svært variert antall av skrifter som bærer preg av å være skrevet for hånd med penn eller pensel. De fleste skriftene her er fra 1900-tallet og fremover. Som eksempler på slike typer i forholdsvis stor variasjon kan være Palace Script (Stephenson Blake 1923), Tekton (David Siegel for Adobe 1989) og Choc (Roger Excoffon, 1955).

Kursiv skrift

admin — Mon, 08 Feb 2010 10:36:29 +0000

Manutius' kursiv fra 1501

De første kursive trykkskriftene så sitt lys på 1500-tallet. Den aller første var en skrift skåret av Francesco Griffo for Aldus Manutius i 1501. I denne gruppen plasseres fortrinnsvis kursive skrifter som er men å være selvstendige skrifter, og ikke kursive skrifter som er ment som uthevingsskrifter til «vanlig» skrift, men kursiv-variantene av antikvaskriftene kan også forsåvidt plasseres her. Kursive skrifter er altså skrifter som bærer preg av å være håndskrevet, og heller gjerne mot høyre i toppen i mer eller mindre grad.

Robert Granjons kursiv fra 1565

Forbildet for de kursive skriftene var den humanistiske kursive håndskrift. Kursiv skrift er smalere og dermed mer økonomisk i bruk. På midten av 1500-tallet kom Robert Granjon med en kursiv som også hadde hellende versaler, større x-høyde, og som kunne brukes sammen med Claude Garamonds antikva.

Vicentinos cancellaresca fra 1524

Det kan også være verdt å nevne at Lodovici degli Arrighi (kalt Vicentino) skar en skrift basert på cancellaresca formata, i 1523. Denne skriften hadde et mer kalligrafisk preg og bredere bokstaver. Det som særpreger denne skriften er imidlertid de lange over-, og underlengdene, som har en utpreget bøy. Moderne skrifter som kalles chancery (cancellaresca) er gjerne basert på cancellaresca formata.

John Baskervilles kursiv fra ca. 1755 er mer lik vår tids kursive varianter av normalskrift.

Bruken av kursiv skrift som selvstendig skrift avtok utover 1600-tallet, og man begynte å bruke de til uthevelsesskrifter i løpende tekst. Det ble imidlertid ikke skåret noen kursiv skrift for å passe spesielt til normalskriften før ca. 1700, og da av Philippe Grandjean.Noen eksempler på kursive skrifter som er utviklet for selvstendig bruk kan være Zapf Chancery (Herman Zapf 1979), Arrighi (Frederic Warde 1929).

Hugget og skåret skrift

admin — Wed, 03 Feb 2010 12:23:54 +0000

Eksempler på hugget og skåret skrift

Denne gruppen omfatter skrifter som i uttrykket bærer preg av å være hugget i stein eller skåret i tre eller linoleum. Bokstavene har ujevn strektykkelse; strekene er tykkere mot avslutningen. Det kan forekomme antydning til trekantede seriffer i enkelte skrifter. Noen eksempler på slike skrifter kan være Neuland (Rudolf Koch 1923), Optima (Hermann Zapf 1958), Lithos (Carol Twombly 1989).

^Vote:

Sveitsisk grotesk

admin — Wed, 03 Feb 2010 08:00:45 +0000

Helvetica LT Std Roman

Disse skriftene kom til etter at man utover på 1940-tallet begynte å ta i bruk igjen groteskskrifter fra rundt århundreskiftet 1800-1900, fordi man mente at de geometriske groteskskriftene var for iøynefallende og individuelle. Dette førte til at det utover på 1950-tallet ble skapt nye groteskskrifter, noen med eldre groteskskrifter som forbilder. Skriftene ble gjort mer regelmessige og fikk mindre kontrast og større x-høyde. Skriftene ble gjort mer lukkede og fikk horisontal avkutting på minuskler som a, c, e, og s. Disse skriftene skulle være anonyme, og matchet «sveitsertypografien» som sprang ut fra funksjonalismen mot slutten av 1930-årene. Målet var at typografien skulle være anonym og ikke forstyrre oppfattelsen av budskapet. Sveitsertypografien innebar blant annet også asymmetri, brødtekst satt i groteskskrift, modulsystem, og diskrete overskrifter. Eksempler på skrifter i denne gruppen kan være Helvetica (Edouard Hoffmann og Max Miedinger 1957), som først ble kalt Neue Haas Grotesk, Univers (Adrian Frutiger 1957)

Geometrisk grotesk

admin — Tue, 02 Feb 2010 08:47:03 +0000

ITC Kabel Book

Dette er skrifter som er sterkt inspirert av funksjonalismen, og har enkle geometriske former. De runde bokstavene ser helt sirkelrunde ut, og det er tilnærmet ingen strekkontrast. Kuttvinklene i de åpne bokstavene (eks. c, e, s) er forskjellig. Eksempler på disse skriftene kan være Futura (Paul Renner 1927), Erbar (Jakob Erbar 1926), Kabel (Rudolf Koch 1927), Avenir (Adrian Frutiger 1988).

ITC Bauhaus Light

Men også skrifter med mer

Steile Futura BQ Bold

kvadratiske former regnes med i denne gruppen, slik som Steile Futura (Paul Renner 1952) og Eurostile (Aldo Novarese 1962).

Humanistisk grotesk

admin — Sat, 30 Jan 2010 08:27:33 +0000

Frutiger, her som LT Std i 55 Roman, av Adrian Frutiger, 1976

Dette er skrifter som som har grunnform og proporsjoner som antikvaskrifter, men som også kan være påvirket av geometriske former. Disse skriftene ble først og fremst utviklet i England på 1920-tallet i tråd med mellomkrigstidens “tradisjonalistiske funksjonalisme” i engelsk typografi. Minusklene a, g og t har vanligvis antikvafasong, og minusklene a, c, eog s er helt åpne med tilnærmet vertikalt kutt på avslutningen. Versalene B, C, E, F, G, R og S har vanligvis grunnform som klassisk romersk monumentalskrift.

Skilt fra London Underground

Noen eksempler på kjente skrifter i denne gruppen kan være Metro (W. A. Dwiggins 1929), Gill Sans (Eric Gill 1927) – som for øvrig er påvirket av geometriske former – og Jonhston (Edward Johnston 1918) – som var forbeholdt London Underground, og som ble utbygget og modifisert av Banks & Miles i 1980, og fikk endret navn til New Johnston. Frutiger (Adrian Frutiger 1976) ble opprinnelig laget som skiltskrift på den nye Charles de Gaulle-flyplassen uten for Paris i 1975.

Amerikansk grotesk

admin — Fri, 29 Jan 2010 08:00:22 +0000

Amerikansk grotesk, Franklin Gothic, her i medium (Morris Fuller Benton 1903)

Skriftene som tilhører denne gruppen er amerikanske skrifter fra rundt århundreskiftet 1800-1900, og de kjennetegnes ved at de har en antydning til strekkontrast. Minusklene a, c, e og s har diagonalt avkuttede avslutninger, og bueovergangene på minuskel h, m, n og u smalner litt. Minusklene a, g og t, har vanligvis antikvafasong. Som eksempler på denne skrifttypen kan være Franklin Gothic (Morris Fuller Benton 1903) og Trade Gothic (Jackson Burke 1948).

Akzidenz Grotesk (H. Berthold 1896), kan regnes som en overgangsform.

Akzidenz Grotesk (Berthold 1896) kan regnes som en slags overgangform mellom amerikansk og sveitsisk grotesk på grunn av de diagonalt avkuttede avslutningene og samtidig meget små strekkontraster og regelmessig skriftbilde.

Grotesk

admin — Thu, 28 Jan 2010 20:36:00 +0000

William Caslon IV's grotesk fra 1816

Skrifter som har lik, eller tilnærmet lik strektykkelse, og er uten seriffer, kalles groteskskrifter her hos oss. I Frankrike kalles de antiques, i England kalles de sans-serifs, og i Amerika kalles de gothics (som ikke har noe til felles med de vi kaller gotiske skrifter). Historisk sett er disse skrifttypene eldre enn antikvaskriftene – seriffene dukket ikke opp før i det fjerde århundre før Kristus – men blir regnet som 1800-tallets viktigste skriftinnovasjon. Groteskskriftene ble vanligvis kun brukt til inskripsjoner, overskrifter osv, og ikke før i 1816 ble en slik skrift vist i boksammenheng, kalt Egyptian, og da av William Caslon IV.

William Thorowgoods grotesk med minuskler fra 1834

Groteskskriftene inneholdt vanligvis kun versaler, og den første som som lanserte groteskskriftsett med minuskler var William Thorowgood i 1834. Det ble imidlertid ikke vanlig før mot slutten av 1800-tallet. Man deler gjerne opp dagens groteskskrifter i disse fire gruppene: Amerikansk grotesk, Humanistisk grotesk, Geometrisk grotesk og Sveitsisk grotesk.

Skrivemaskinskrifter

admin — Wed, 27 Jan 2010 07:00:59 +0000

Courier New, en versjon av skrivemaskinskriften Courier

Dette er en undergruppe av egyptienne-skriftene, og den opprinnelige skrivemaskinskriften er Courier som ble laget av Howard Kettler for IBM i 1956. En annen utgave kan være American Typewriter av Joel Kaden for ITC, utgitt i 1974. Riktige skrivemaskinskrifter er “monospaced”, dvs. at alle tegnene har samme bredde.