Romain du Roi fra 1702
Fransk skriftskjærer (gravør), antagelig mest kjent for sine skrifter, Romain du Roi (laget sammen med Louis Simonneau), for Kong Louis XIV, som ble utgitt i 1692. Dette er den første skriften som hadde både vanlige og kursive bokstaver.
Vote:
Fransk skriftdesigner og boktrykker. Arbeidet i Paris, Lyon, Antwerpen og Roma. Han er spesielt kjent for sin skrift Civilité (som hadde en fransk, gotisk håndskrift som forbilde), som var ment å få den rollen i Frankrike som kursiv skrift hadde i Italia. På grunn av den kursive skriftens bedre leselighet ble den etterhvert foretrukket.
Vote:
På engelsk Christopher van Dyck. Tysk skriftskjærer og designer som arbeidet i Amsterdam. Hans skrifttyper var kjent på kontinentet som «Elzevir» fordi de ble brukt av boktrykkeri og forlaget Elzevir, mens de i Amerika og England ble kalt «old style», altså tilsvarende fransk renessanseantikva. Hans skrifter påvirket Caslon og andre som laget antikvaskrifter.
Vote:
Skrevet av
admin den
22/12/2009 i
Personer.
Stikkord: Antwerpen, bokbinder, boktrykker, Christopher Plantin, forlegger, kjetteri, Moretus, Plantin-Moretus Museum, The Plantin Press, UNESCO, verdensarv.
Christopher Plantin
Født i Touraine, Frankrike, og grunnlegger av en av historiens mest suksessrike trykkeri- og forlagsvirksomheter, Plantin Trykkeri (The Plantin Press), som overlevde grunnleggeren med nesten 300 år.
Plantin ble utdannet bokbinder, og flyttet til Paris rundt 1545, der han startet forretningsdrift. I 1540-årene var Paris en utrygg plass for de som drev kjettersk virksomhet, og kongen lovet strenge straffer for den som produserte forbudt litteratur (minst én trykker ble brent). Plantin flyttet i 1548 til Antwerpen, som på den tiden var en slags “trykkerihovedstad”, og en relativt stor by med ca. 100000 innbyggere.
Fortsett å lese ‘Christopher Plantin (ca. 1520-1589)’
Egentlig Miklós Misztótfalusi Kis, født i Ungarn, men lærte sitt virke som skriftskjærer, -støper, og typograf i Amsterdam. Flere av av hans skrifttyper ble mye utbredt, mest kjent er antagelig Janson-antikvaen. Kis returnerte senere til Ungarn og begynte å trykke bibler. Han bekostet selv en ny utgave av den ungarske bibelen, og innførte faste rettskrivningsregler.
Hollandskfødt skriftstøper, som, sammen med Johann Erich Hahn, drev skriftstøperi i Leipzig. Fikk feilaktig æren av en skrift, som fremdeles bærer hans navn, men som egentlig ble skåret av ungareren Nicholas (Miklós) Kis. Denne skriften ble støpt i hans skriftstøperi.
Claude Garamond ca. 1480-1561
Parisisk skriftskjærer og forlegger. Han var en av sin tids ledende skriftskjærere, og mange moderne skrifter, inkludert de med navn som Garamond, Granjon og Sabon, viser spor av Claude Garamonds arbeide. Garamond var også den som introduserte apostrofen (“), aksenten(´, `) og cedillen (¸) i det franske alfabet. Han var også sannsyniligvis den første som skar kursivsnitt som et supplement til antikvaskrifter for at de skulle kunne brukes sammen. Man mener at Garamond skar sitt første skriftsnitt rundt 1510, som elev hos Antoine Augerau, og han ble kjent på 1540-tallet da han laget et gresk skriftsnitt for en bokserie av Robert Estienne, angivelig bestilt av kongen, og skriften var basert på håndskriften til kongens bibliotekar ved Fontainebleu, Angelo Vergecio. Hans antikva kom noe senere, og fikk raskt stor innflytelse både i Frankrike og utenfor.
Aldus Manutius
Suksessrik Venetiansk forretningsmann, forlegger og boktrykker, og
humanist. Egentlig het han Aldus Pius Manutius, men ble også kalt Aldus Manutius den eldre (it. Aldo Manuzio il Vecchio)(Wikipedia). Manutius studerte latin i Roma og gresk i Ferrara, og i 1482 dro han til Mirandola og fortsatte greskstudiene i ytterligere to år. I 1490 startet han trykkeri i Venezia, og historien mener at han startet med utstyr etter
Nicolas Jenson, som hans svigerfar Andrea Torresano, også trykker i Venezia, hadde skaffet. Manutius trykket mange betydelige, greske klassikere, og benyttet den fremstående skriftskjæreren
Francesco Griffo, til å skjære skrifter. Manutius bidro på denne måten sterkt til å bevare mange av de gamle greske humanistverkene for ettertiden.
Fortsett å lese ‘Aldus Manutius (1450-1515)’
Hans Mardersteigs Bembo fra 1929
Italiensk skriftskjærer, også kalt Francesco da Bologna, var egentlig utdannet gullsmed, men kom senere i tjeneste hos datidens viktigste bokutgiver, nemlig Aldus Manutius i Venezia. Han skar flere skrifter for Manutius, bl.a arketypen til de franske renessanse-antikvaene, som første gang ble brukt i boken
De Aetna, skrevet av den italienske kardinalen Pietro Bembo. Bembo var også navnet skriften ble gitt.
Fortsett å lese ‘Francesco Griffo (1450-1518)’
Nicolas Jenson (1420-1480)
Franskfødt, 1420 i Sommevoire, død 1480 i Venezia, Italia. Nicolas Jenson var gravør, boktrykker-pioner og typograf som gjorde det meste av sitt arbeide mens han oppholdt seg i Venezia. Jenson var ikke bare gravør og boktrykker, men hadde også gått i lære for å skjære stempler og støpe typer. I tillegg var han trykker og utgiver.
Fortsett å lese ‘Nicolas Jenson’
Siste kommentarer