På skjino

Et fenomen som ikke lenger er helt nytt, men som stadig blir mer vanlig, er bruk av «skj-» og «kj», eller feilaktig bruk av disse. Selvfølgelig kan man si at språket er i stadig forandring, at det er en viss dynamikk i det, men kan det forsvare en slik radbrekking av det norske språket? Jeg mener nei. Språket er en viktig del av vår identitet, det identifiserer oss for omgivelsene, og hjelper oss å plassere oss selv i miljøet. Derfor er det viktig å holde på det språket man har, både skriftlig og muntlig. For meg høres for eksempel denne setningen helt meningsløst dum ut: «Jeg skal være med skjærsten min på skjino.» Eller hva med: «Jeg skjenner at disse skjøttkakene ble stekt i går.» Når jeg hører slik tenker jeg at kanskje personen har en slags talefeil. Jeg regner med at det finnes massevis av forskningsmateriell på hvorfor og hvordan dette kan ha seg, og jeg har ikke lest noe av det. Det hjelper ikke hva forskerne finner ut om årsaker, løsningene tror jeg ligger i holdninger. Hvilke holdninger foreldrene bringer videre til barna, hvilke holdninger lærerne lærer elevene, og ikke minst hva de unge vil identifiseres med. Det blir litt som med dialektene. Den gangen jeg gikk på grunnskole, snakket alle dialekta på stedet. Hvorfor det? Fordi alle snakket den selvfølgelig. Det var nesten bare læreren som snakket annerledes, men det var ikke nok til å påvirke hele klassen. Så hvorfor er det blitt så mange som snakker riksmål i dag? Det er det sikkert også forsket på, men jeg har heller ikke lest noe av det. Jeg nøyer meg med å tro og synse om det. Først og fremst tror jeg at mange oppfatter det som «finere» å snakke riksmål. Noe som er helt feil, og kanskje mer som misoppfattet snobberi. Dernest er det nok mye påvirkning grunnet at mange flere flytter på seg, mange flytter fra indre østlandet (Oslo/Akershus) og ut over bygdene, og mange flytter fra bydene og inn til byene for jobb eller skole, og kommer tilbake til hjemstedene. Da er de blitt konvertert til riksmål. Så igjen: hvorfor er det lettere å ta opp riksmål enn å holde på den dialekta man faktisk kan? Jeg aner ikke, men jeg synes det å holde på dialekta si, og å holde på det norske språket er såpass viktig at det burde legges betydelig vekt på det både blant oss «vanlige» språkbrukere, og i skoleverket. På den måten kan hver enkelt vise omgivelsene at man har tilhørighet til et samfunn og et miljø.