De siste tyve årene eller så, etter at de personlige datamaskinene kom, og «Desktop Publishing» ble en allemannsaktivitet, er det blitt større forvirring om tegnsetting osv. i brødtekster. Alle og enhver kan fritt publisere tekster som overhodet ikke er blitt utsatt for korrektur av noe slag. I tillegg har man påvirkningen fra engelsk og amerikansk sedvane som man drar med seg. Man oversetter kun teksten, og ikke tegnsettingen. Et annet forhold som bidrar til amerikaniseringen av typografien er det faktum at mange av de mest populære tekstbehandlingsprogrammene er engelske eller amerikanske, og at mange brukere ikke vet, eller ikke tenker over, at man i mange tilfeller har mulighet til å stille inn konvertering av f.eks. sitattegn til den «norske» typen.
Tastekombinasjoner for typografiske tegn
Det ser ut til at det er enighet om at «» benyttes som sitattegn i norsk typografi. Vi ser likevel at mange bruker “”, som er «skrivemaskin-sitattegn».
Hvorfor er det så viktig hva man bruker? Det er forskjellige grunner for det. To viktige er at man for det første bør ta hensyn til hva leserne er vant til, for det andre bør det være med å bidra til et rolig og behagelig satsbilde. Ved å benytte «» som man ser har samme høyde som skriftens x-høyde, bidrar man ikke til å gjøre satsbildet mer urolig, som med “”, som man ser vil ligge på versalhøyde. De vil dermed «blande seg inn i» tekstens overlengder, som er meget viktige for leseligheten.
Hva skal man gjøre hvis man får et sitat inne i et sitat? Det er litt delte meninger om hvilken løsning som er den beste, og det er ikke sikkert man kan gi et helt definitivt svar. Finn Erik Vinje (2004) foreslår bruk av ’sitat inne i sitat’, mens Torbjørn Engh foreslår ‘sitat inne i sitat’. En annen løsning som er foreslått av bl.a. Jan Tschichold, og senere Øyvin Rannem er bruken av enkle vinkler: ‹sitat inne i sitat›, evt. med litt ekstra luft mellom sitattegnene og teksten: ‹ sitat inne i sitat ›. Torbjørn Engh har forøvrig en utfyllende artikkel om sitattegn på www.typografi.org
0 kommentar til “Sitattegn”