Luft

Luft er ganske viktig for de fleste av oss. For typografer er den enda viktigere. Luft har i typografien flere oppgaver. Typografen bruker den å puste i, og til å la teksten få puste. Luften er altså de områdene på en side hvor det ikke er tekst eller bilder. Disse områdene brukes for å understreke sammenheng mellom tekstblokker, eller mellom tekstblokker og illustrasjoner, eller mellom overskrifter, ingresser, brødtekst og illustrasjoner. Riktig bruk av luft gir leseren ro, og følger øyet i riktig retning på siden. For aviser og f.eks. romaner er reglene kanskje noe enklere å etterleve. Men man må ta hensyn til det. I en roman har man vanligvis kun brødteksten og én eller to tittelnivåer å forholde seg til, foruten satsspeilet, som skal fylles, bortsett fra på kapitlenes sistesider (utgangsside) hvor man av naturlige årsaker kan tillate seg å ikke fylle satsspeilet. Men man må sørge for at satsspeilet blir minst tre linjer kortere i slike tilfeller, og minste antall linjer på utgangssiden er fem. Man bør forsøke å få teksten på utgangssiden til å dekke nedrykningen. Nedrykningen er altså avstanden fra satsspeilets øverste kant, ned til der hvor brødteksten starter på kapittelstartsider (som alltid er høyresider). For aviser, som er avhengige av å få presset inn mye innhold på liten plass, er forholdene egentlig de samme, men i mindre målestokk. Som eksempel kan man si at en bildetekst må stå nærmere bildet, enn annen tekst. Dette for å vise at teksten hører til bildet, og ikke er en fotnote eller lignende.
Typografisk grunnregel Eivind Arnstein Johansen, en framifrå typograf, designer, og i det hele tatt en ressursperson med master i Design & Digital Media fra Coventry University, UK, sendte meg denne enkle oversikten:

Bokstavmellomrom skal alltid være mindre enn ordmellomrom, skal alltid være mindre enn linjeavstand, skal alltid være mindre enn spalteavstand, skal alltid være mindre enn luften ut til sidekanten, og da snakker vi ikke i pt/mm, men i optisk avstand.
Over og underlengder gjør at man må vise litt skjønn.

For magasiner og ukeblader o.l. er bruken av luft viktig, og vanskelig. Det er umulig å gi et fullstendig kurs her, for det henger sammen med andre sider av typografien, slik som skriftstørrelse, sjanger (roman, avis, coffee-table book, magasin, osv. osv.), men det er viktig at man vet at det kan brukes aktivt, og hvis man har befatning med layoutoppgaver, bør man skaffe seg et visst innblikk i det. Jeg kan nevne noen bøker som kan være nyttige:
Christer Hellmark 2000, Typografisk håndbok
Spartacus Forlag AS, Oslo, ISBN 82-430-0153-0
Mette & Eric Mourier 1999, Bogdesign. Tilrettelegning af illustrerede bøger
Grafisk Litteratur, København, ISBN 87-88263-51-7