Luft er ganske viktig for de fleste av oss. For typografer er den enda viktigere. Luft har i typografien flere oppgaver. Typografen bruker den å puste i, og til å la teksten få puste. Luften er altså de områdene på en side hvor det ikke er tekst eller bilder. Disse områdene brukes for å understreke sammenheng mellom tekstblokker, eller mellom tekstblokker og illustrasjoner, eller mellom overskrifter, ingresser, brødtekst og illustrasjoner. Riktig bruk av luft gir leseren ro, og følger øyet i riktig retning på siden. Fortsett å lese ‘Luft’
Linotype Ionic no. 5 (1925)
Denne gruppen omfatter skrifter som er spesielt godt egnet til trykking av tekst i små størrelser og på dårlig papir. Grunnformen til disse skriftene er som de
klassisistiske skriftene, men med svært liten
strekkontrast og større
x-høyde. I tillegg er overgangene til seriffene avrundet. Utspringet til denne gruppen ble lagt i 1922 da C.H. Griffith ved Linotype i USA tok opp et samarbeid med medisinsk og optisk ekspertise for å forsøke å lage en skrift som egnet seg bedre for avistrykking. Som utgangspunkt ble det valgt en engelsk
antikvaskrift fra 1840-tallet. Resultatet ble Ionic nr. 5, lansert i 1925, og den ble meget godt mottatt – innen ett og et halvt år hadde 3000 amerikanske aviser gått over til denne skrifttypen. Linotype lanserte flere skrifter til denne gruppen kalt “the legibility group” (leselighetsgruppen). Endel av disse var lokale tilpasninger til produksjonsforhold. To kan nevnes; Excelsior (1931) og Corona (1935).
ITCs skrift Souvenir, her i graden Light
Disse skriftene er moderne skrifter som er preget både av jugendstilens buktende kurver og assymetri, men også litt preg av
venetiansk renessanse-antikva med diagonal tverrstrek i minuskel e. Det er en variert gruppe, med til dels variert utseende, fra sterkt tradisjonelt antikva-preg, via
gotisk preg til sterkt jugend-preg. De som er mest jugendpregede, er gjerne reklame- og dekorative skrifter med blomstermotiv eller orientalsk preg. Det finnes mange gode skrifter innen denne gruppen, men Souvenir (Morris Fuller Benton 1914) kan kanskje nevnes spesielt som en god brødskrift. Disse skriftene fikk en slags renessanse på 1970-tallet.
Jeg fant denne plakaten på nettstedet TypeforYou. Plakaten er laget av Evan Stremke, med tekst av Rob Carter. Plakaten ligger ute for fri nedlasting på www.evanstremke.com.
Evan Stremkes plakat Rules of Typography
Linjeavstand er avstanden mellom grunnlinjene i en satt tekst, og blir bestemt ut fra flere faktorer. For brødtekst kan man si at lange linjer trenger større linjeavstand for at lesbarheten skal bli god. Når det gjelder overskrifter kan man redusere linjeavstanden. I html-dokumenter er det ikke riktig så innlysende hvordan man skal få den linjeavstanden man trenger for at siden skal bli lesbar. Nettleserne arbeider med en linjeavstand på ca. 1.2 ganger skriftstørrelsen. Det betyr at tekst med skriftstørrelse 10 piksler vil få en linjeavstand på 10 x 1.2 = 12 piksler. For trykte dokumenter kan det være greit. Imidlertid anbefaler WCAG 2.0 (The Web Content Accessibility Guidelines) en linjeavstand på 1.5 ganger skriftstørrelsen. Fortsett å lese ‘Linjeavstand på web’
Frem til nå har webdesignere (og andre som lager nettsider) vært låst fast til de fonter som betegnes som standardfonter i operativsystemene. Det innebærer et noe snevert utvalg av antikva- og groteskfonter som Arial, Courier, Georgia, Times og Verdana og noen flere. Ikke noe gærn’t i det forsåvidt, det er greie fonter det, men det gir lite rom for variasjon, hvis man ikke er villig til å sette inn den ønskede fonten som et bilde. Imidlertid har det en ganske alvorlig sideeffekt. La oss si at du vil benytte en “ikke-standard” font i en heading på nettstedet ditt. Du bestemmer deg for å lage hele headeren som et bilde for å få det til. Hva skjer da? Søkemotorene benytter nettstedets overskriftsnivåer (<h1>-<h6>) som en viktig kilde for indeksering. Setter du hovedoverskriften som et bilde vil denne ikke bli lest av søkemotoren. I tillegg er det mer arbeid å lage og tilpasse bildet. Fortsett å lese ‘Fonter på web’
Ray Larabie
Typografika har fått tillatelse til å legge ut endel av Ray Larabies gratisfonter til
nedlasting. For de som ikke kjenner Ray Larabie kan jeg fortelle at han er en særdeles produktiv fontdesigner, med en produksjon frem til nå på nesten 500 fontfamilier, fra gode antikvaskrifter til dekorative fantisiskrifter. Ray Larabie er utdannet innen dataanimasjon og videospill, men har hatt en glødende interesse for skrift helt fra barnsben av. Han er født i Canada, men er nå bosatt i Nagoya, Japan. Alle Larabies fonter kan sees og kjøpes/lastes ned på
MyFonts.com og på Larabies eget nettsted
LarabieFonts. For å lese mer om mannen og fontdesigneren Ray Larabie, finner du et
intervju i MyFonts månedlige nyhetsbrev
Creative Characters.
In english:
Typografika has kindly been given the opportunity to make a very good selection of Ray Larabies free fonts, available for download directly from Typografikas
downloads gallery. For those who do not know Ray Larabie I can tell that he is a very productive font designer, with a production of almost 500 font families up to now, from good serif fonts to decorative fantasy fonts. Ray Larabie is a graduate in computer animation and video games, but has had a fervent interest in fonts right from childhood. He was born in Canada, but is now living in Nagoya, Japan. All Larabies fonts can be viewed and purchased/downloaded from
MyFonts.com and his personal site
LarabieFonts. To read more about the man and the font designer Ray Larabie, you will find an
interview published in MyFonts monthly newsletter
Creative Characters.
Didots antikva i et trykk fra 1798
Denne skriftgruppen deles opp i to undergrupper: Kontinental klassisistisk antikva og britisk klassisistisk antikva.
Kontinental klassisistisk antikva dukket opp mot slutten av 1700-tallet, og er inspirert av Baskerville, men bærer mer preg av å ha blitt konstruert ved hjelp av passer og linjal enn tidligere skrifter. Disse skriftene kalles også nyantikva eller empireskrift.
En versjon av Bodoni
Italieneren Giambattista Bodonis skrifter regnes som arketype til disse skriftene, men hans seriffer ble aldri helt vinkelrette slik som hos Firmin Didots skrifter. På begynnelsen av 1800-tallet lanserte flere tyske skriftstøperier kopier av Didots skrifter.
Walbaums klassisistiske antikva
Justus Erich Walbaum laget sine egne, særpregede versjoner av disse skriftene. Det som kjennetegner disse skriftene er stor kontrast mellom hår- og grunnstrek, vertikalt trykk i de runde bokstavene, seriffene er vinkelrette og uten avrundet overgang. Såkalte tabelltall er også innført. Noen kjente skrifter kan være Bodoni (flere versjoner fra flere leverandører), Fenice (Aldo Novarese 1977), Basilia (André Gürtler 1978).
Skotsk antikva
har noen forskjeller fra den kontinentale formen; høy kontrast, men ikke så brå overgang fra hår- til grunnstrek. Noen nåtidsskrifter kan være ITC Modern 216 (Edward Benguiat 1982) og Caledonia (W. A. Dwiggins 1940). Denne skriftgruppen kalles også engelsk eller skotsk antikva.
Siste kommentarer