De siste tyve årene eller så, etter at de personlige datamaskinene kom, og «Desktop Publishing» ble en allemannsaktivitet, er det blitt større forvirring om tegnsetting osv. i brødtekster. Alle og enhver kan fritt publisere tekster som overhodet ikke er blitt utsatt for korrektur av noe slag. I tillegg har man påvirkningen fra engelsk og amerikansk sedvane som man drar med seg. Man oversetter kun teksten, og ikke tegnsettingen. Et annet forhold som bidrar til amerikaniseringen av typografien er det faktum at mange av de mest populære tekstbehandlingsprogrammene er engelske eller amerikanske, og at mange brukere ikke vet, eller ikke tenker over, at man i mange tilfeller har mulighet til å stille inn konvertering av f.eks. sitattegn til den «norske» typen. Fortsett å lese ‘Sitattegn’
Månedarkiv for januar, 2010
Frutiger, her som LT Std i 55 Roman, av Adrian Frutiger, 1976
Skilt fra London Underground
Amerikansk grotesk, Franklin Gothic, her i medium (Morris Fuller Benton 1903)
Akzidenz Grotesk (H. Berthold 1896), kan regnes som en overgangsform.
William Caslon IV's grotesk fra 1816
Skrifter som har lik, eller tilnærmet lik strektykkelse, og er uten seriffer, kalles groteskskrifter her hos oss. I Frankrike kalles de antiques, i England kalles de sans-serifs, og i Amerika kalles de gothics (som ikke har noe til felles med de vi kaller gotiske skrifter). Historisk sett er disse skrifttypene eldre enn antikvaskriftene – seriffene dukket ikke opp før i det fjerde århundre før Kristus – men blir regnet som 1800-tallets viktigste skriftinnovasjon. Groteskskriftene ble vanligvis kun brukt til inskripsjoner, overskrifter osv, og ikke før i 1816 ble en slik skrift vist i boksammenheng, kalt Egyptian, og da av William Caslon IV.
William Thorowgoods grotesk med minuskler fra 1834
Groteskskriftene inneholdt vanligvis kun versaler, og den første som som lanserte groteskskriftsett med minuskler var William Thorowgood i 1834. Det ble imidlertid ikke vanlig før mot slutten av 1800-tallet. Man deler gjerne opp dagens groteskskrifter i disse fire gruppene: Amerikansk grotesk, Humanistisk grotesk, Geometrisk grotesk og Sveitsisk grotesk.
Courier New, en versjon av skrivemaskinskriften Courier
Playbill av Robert Harling for Stephenson Blake i 1938
Vincent Figgins' opprinnelige Antique fra 1817
Fontene som kan lastes ned her på Typografika, er pakket i .zip-format. Da må du først pakke ut filene i zip-arkivet til en passende mappe (eks. ei mappe du kaller “fonter” under “Mine dokumenter”). I Windows 7 (sannsynligvis også Windows Vista) går du da bare til mappa der du pakket ut fontene, merker de skriftfilene du vil installere, og høyreklikker, og klikker på valget “installere”. Vips, så er de installert. I Windows XP pakker du ut filene i zip-arkivet. Deretter går du til kontrollpanelet, velger “Skrifter”, klikker på “Fil” i menylinja, og så valget “Installer ny skrift”. Deretter må du navigere deg til riktig mappe. Hvis du valgte å pakke ut under “Mine dokumenter”, må du i det vinduet som kommer opp når du velger “installer ny skrift”, velge “C:\” og deretter “Documents and settings” og deretter det brukernavnet som er aktuelt. Husk også på å lese evt. vedlegg i zip-arkivet om copyright. De fleste fontene er gratis for personlig eller kommersielt bruk, men de kan ikke videreselges, endres osv.
ITC Cheltenham (Tony Stan,1975)
ITC Cushing (Redesignet av V. Pacella, 1982)
Det finnes nesten uendelig mange skrifttyper tilgjengelig, både gratisfonter og de du må kjøpe. Men hva slags skrift skal man velge hvis man skal produsere en eller annen slags tekst for trykk eller web? Fortsett å lese ‘Valg av skrifttype’
Siste kommentarer