De siste tyve årene eller så, etter at de personlige datamaskinene kom, og «Desktop Publishing» ble en allemannsaktivitet, er det blitt større forvirring om tegnsetting osv. i brødtekster. Alle og enhver kan fritt publisere tekster som overhodet ikke er blitt utsatt for korrektur av noe slag. I tillegg har man påvirkningen fra engelsk og amerikansk sedvane som man drar med seg. Man oversetter kun teksten, og ikke tegnsettingen. Et annet forhold som bidrar til amerikaniseringen av typografien er det faktum at mange av de mest populære tekstbehandlingsprogrammene er engelske eller amerikanske, og at mange brukere ikke vet, eller ikke tenker over, at man i mange tilfeller har mulighet til å stille inn konvertering av f.eks. sitattegn til den «norske» typen. Fortsett å lese ‘Sitattegn’

Frutiger, her som LT Std i 55 Roman, av Adrian Frutiger, 1976
Dette er skrifter som som har grunnform og proporsjoner som
antikvaskrifter, men som også kan være påvirket av geometriske former. Disse skriftene ble først og fremst utviklet i England på 1920-tallet i tråd med mellomkrigstidens “tradisjonalistiske funksjonalisme” i engelsk
typografi. Minusklene a, g og t har vanligvis antikvafasong, og minusklene a, c, eog s er helt åpne med tilnærmet vertikalt kutt på avslutningen. Versalene B, C, E, F, G, R og S har vanligvis grunnform som klassisk romersk monumentalskrift.

Skilt fra London Underground
Noen eksempler på kjente skrifter i denne gruppen kan være Metro (W. A. Dwiggins 1929), Gill Sans (Eric Gill 1927) – som for øvrig er påvirket av geometriske former – og Jonhston (Edward Johnston 1918) – som var forbeholdt London Underground, og som ble utbygget og modifisert av Banks & Miles i 1980, og fikk endret navn til New Johnston. Frutiger (Adrian Frutiger 1976) ble opprinnelig laget som skiltskrift på den nye Charles de Gaulle-flyplassen uten for Paris i 1975.


Amerikansk grotesk, Franklin Gothic, her i medium (Morris Fuller Benton 1903)
Skriftene som tilhører denne gruppen er amerikanske skrifter fra rundt århundreskiftet 1800-1900, og de kjennetegnes ved at de har en antydning til strekkontrast. Minusklene a, c, e og s har diagonalt avkuttede avslutninger, og bueovergangene på minuskel h, m, n og u smalner litt. Minusklene a, g og t, har vanligvis antikvafasong. Som eksempler på denne skrifttypen kan være Franklin Gothic (Morris Fuller Benton 1903) og Trade Gothic (Jackson Burke 1948).

Akzidenz Grotesk (H. Berthold 1896), kan regnes som en overgangsform.
Akzidenz Grotesk (Berthold 1896) kan regnes som en slags overgangform mellom amerikansk og sveitsisk grotesk på grunn av de diagonalt avkuttede avslutningene og samtidig meget små strekkontraster og regelmessig skriftbilde.


William Caslon IV's grotesk fra 1816
Skrifter som har lik, eller tilnærmet lik strektykkelse, og er uten seriffer, kalles groteskskrifter her hos oss. I Frankrike kalles de antiques, i England kalles de sans-serifs, og i Amerika kalles de gothics (som ikke har noe til felles med de vi kaller gotiske skrifter). Historisk sett er disse skrifttypene eldre enn antikvaskriftene – seriffene dukket ikke opp før i det fjerde århundre før Kristus – men blir regnet som 1800-tallets viktigste skriftinnovasjon. Groteskskriftene ble vanligvis kun brukt til inskripsjoner, overskrifter osv, og ikke før i 1816 ble en slik skrift vist i boksammenheng, kalt Egyptian, og da av William Caslon IV.

William Thorowgoods grotesk med minuskler fra 1834
Groteskskriftene inneholdt vanligvis kun versaler, og den første som som lanserte groteskskriftsett med minuskler var William Thorowgood i 1834. Det ble imidlertid ikke vanlig før mot slutten av 1800-tallet. Man deler gjerne opp dagens groteskskrifter i disse fire gruppene: Amerikansk grotesk, Humanistisk grotesk, Geometrisk grotesk og Sveitsisk grotesk.



Courier New, en versjon av skrivemaskinskriften Courier
Dette er en undergruppe av egyptienne-skriftene, og den opprinnelige skrivemaskinskriften er Courier som ble laget av Howard Kettler for IBM i 1956. En annen utgave kan være American Typewriter av Joel Kaden for ITC, utgitt i 1974. Riktige skrivemaskinskrifter er “monospaced”, dvs. at alle tegnene har samme bredde.


Playbill av Robert Harling for Stephenson Blake i 1938
Italienne eller “westernskrift” som den også kalles, er en variant av egyptienneskriften. Disse har overdimensjonerte seriffer og plasseres i kategorien “Tegnet- og dekorativ skrift”. Første gang vist i en fransk skriftprøvebok fra 1820, og skriften het nettopp Italienne. Som eksempel kan være Playbill, designet av Robert Harling for Stephenson Blake i 1938.


Vincent Figgins' opprinnelige Antique fra 1817
Opprinnelig er dette kraftige (fete) skrifter, med kraftige plateformede seriffer, som vanligvis er noe tynnere enn bokstavene, og seriffene er uten avrundede overganger. Den første kjente trykkskriften av denne typen er fra 1817, og finnes i et tillegg til en skriftprøvebok som ble utgitt av Vincent Figgins i London i 1815. Man antar at skriften er en etterligning av skiltmalernes bokstaver, og dermed ikke egnet for setting av tekst i mengder. Det kom imidlertid magrere utgaver senere, som kunne brukes i brødtekst. Eksempler på disse skriftene kan være Figgins’ opprinnelige
Antique fra 1817, Rockwell (Monotype 1933), Memphis (Rudolf Wolf 1929). Som undergrupper av egyptienne regnes
italienne og
skrivemaskinskrifter.

Fontene som kan lastes ned her på Typografika, er pakket i .zip-format. Da må du først pakke ut filene i zip-arkivet til en passende mappe (eks. ei mappe du kaller “fonter” under “Mine dokumenter”). I Windows 7 (sannsynligvis også Windows Vista) går du da bare til mappa der du pakket ut fontene, merker de skriftfilene du vil installere, og høyreklikker, og klikker på valget “installere”. Vips, så er de installert. I Windows XP pakker du ut filene i zip-arkivet. Deretter går du til kontrollpanelet, velger “Skrifter”, klikker på “Fil” i menylinja, og så valget “Installer ny skrift”. Deretter må du navigere deg til riktig mappe. Hvis du valgte å pakke ut under “Mine dokumenter”, må du i det vinduet som kommer opp når du velger “installer ny skrift”, velge “C:\” og deretter “Documents and settings” og deretter det brukernavnet som er aktuelt. Husk også på å lese evt. vedlegg i zip-arkivet om copyright. De fleste fontene er gratis for personlig eller kommersielt bruk, men de kan ikke videreselges, endres osv.


Vote:

ITC Cheltenham (Tony Stan,1975)
Dette er en samlegruppe for antikvaskrifter med tildels store ulikheter. De har store, plateformede seriffer, og duolineært skriftbilde. Kan minne mye om avis-antikva. Noen av disse skriftene har avrundede overganger til seriffene (eks. ITC Cheltenham, Tony Stan 1975), noen har skråstilte seriffer på minusklenes overlengder (eks. Cushing, J. Stearns Cushing, 1897).

ITC Cushing (Redesignet av V. Pacella, 1982)

Vote:
Det finnes nesten uendelig mange skrifttyper tilgjengelig, både gratisfonter og de du må kjøpe. Men hva slags skrift skal man velge hvis man skal produsere en eller annen slags tekst for trykk eller web? Fortsett å lese ‘Valg av skrifttype’
Siste kommentarer