Hollandsk barokk-antikva

Denne skriftgruppen har sine røtter i skrifter skåret av den belgiske skriftskjæreren Hendryck van den Keere (1540-1580) for Christophe Plantin i Antwerpen rundt 1560-1570. Skriftene baserer seg på fransk renessanse-antikva, men har kraftigere grunnstreker, større x-høyde, og større kontrast. Det diagonale trykket mot venstre i de runde bokstavene er beholdt, seriffene har avrundet overgang og seriffene til minusklenes overlengder er skråstilte. At denne skrifttypen ble såpass populær kan man sannsynligvis takke Plantin for, i tillegg til at skriften selvsagt var meget god. Plantin var en driftig mann og han hadde på det meste 22 trykkpresser i arbeid. Det betød at hans bøker, med skrifter av van den Keere, ble godt kjent. Andre fremstående skriftskjærere begynte å bruke van den Keeres skrifter som modell for egne skrifter utover 1600-tallet (f.eks Christoffel van Dijck). Mot slutten av 1600-tallet skar Nicholas Kis en skrift basert på, eller med mange av egenskapene beskrevet ovenfor, som ble lansert av Anton Jansons skriftstøperi. Det ble også produsert imitasjoner av denne skriften utover på 1700, og 1800-tallet, og som ble populære. Noen eksempler på moderne skrifter i denne skriftgruppen kan være Times New Roman (Stanley Morison, Monotype 1932), Janson Text (Linotype 1985) og Janson (Stempel 1919).