Christopher Plantin (ca. 1520-1589)

Født i Touraine, Frankrike, og grunnlegger av en av historiens mest suksessrike trykkeri- og forlagsvirksomheter, Plantin Trykkeri (The Plantin Press), som overlevde grunnleggeren med nesten 300 år.
Plantin ble utdannet bokbinder, og flyttet til Paris rundt 1545, der han startet forretningsdrift. I 1540-årene var Paris en utrygg plass for de som drev kjettersk virksomhet, og kongen lovet strenge straffer for den som produserte forbudt litteratur (minst én trykker ble brent). Plantin flyttet i 1548 til Antwerpen, som på den tiden var en slags “trykkerihovedstad”, og en relativt stor by med ca. 100000 innbyggere. Plantin ble fri borger (free citizen) av Antwerpen i 1550, noe som var en betingelse for å kunne drive forretning der. Han startet en bokbinderforretning, hvor han også solgte bøker og trykk. Han hadde stor suksess som bokbinder, og fikk oppdrag fra fremstående borgere. Han laget også andre ting, lærarbeider og smykkeskrin, og det var under overleveringen av et smykkeskrin, (som skulle brukes for å oppbevare en juvel som skulle sendes til Dronningen av Spania) som han hadde laget på oppdrag fra en Don Gabriel de Zayas, at han kom ut for en hendelse som skulle forandre hans liv. Han ble overfalt av en gruppe menn, og ble påført et sverdsår i armen, som nesten tok hans liv, og som gjorde at han ikke kunne fortsette som bokbinder. Han bestemte seg derfor for å bli boktrykker, og i 1555 var han ferdig utdannet boktrykkermester. Hans første bok, trykket for forleggeren Jean Bellére, var La Institutione di una Fanciulla Nata Nobilmente. L’Institution d’une Jeune Fille de Noble Maison. Traduuite de langue Tuscan en François. I 1562 var Plantin vel etablert som boktrykker, forlegger, bokselger og forretningsmann, men samme år ble han beskyldt for kjetteri etter å ha utgitt boken Breifve Instruction por prior. Plantin bedyret sin uskyld og påpekte at han hadde vært i Frankrike den tiden boken ble trykket. Likevel ble han, og hele familien fengslet, sammen med tre av de ansatte i trykkeriet, ettersom Plantin etter loven var ansvarlig for alt som ble trykket der. Etter undersøkelser ble Plantin og familien frifunnet, men de tre ansatte ble straffet. Det hevdes at Plantin faktisk var medlem i en kjettersk sekt, selv om han selv påsto at han var politisk og religiøst nøytral. Han reiste brått fra Antwerpen i 1562, og hans trykkeriutstyr og husholdningen ble solgt, angivelig for å dekke hans gjeld. Det er spekulert i om denne plutselige forsvinningen hadde sin grunn i at han var redd for å bli arrestert for kjettersk virksomhet, og ikke for å unngå konkurs. Mye av utstyret ble kjøpt opp av Plantins venner, og etter to år i Paris vendte han tilbake, kjøpte tilbake det han kunne av utstyret og startet opp igjen forretningen. Han gikk i partnerskap med fire forretningsmenn fra Antwerpen for å skaffe nødvendig kapital. Dette partnerskapet varte i fire år, og ved opphøret av dette partnerskapet hadde han 7 trykkerier og 40 ansatte. I 1572 ble Biblia Polyglotta publisert. Det er hans mest kjente bok, og det tok fem år å gjøre den ferdig.
Etter Plantins død i 1589, ble driften ledet videre av hans svigersønn, og mangeårig forretningspartner, Jan Moretus. Etterkommerne etter Plantin og Moretus fortsatte som trykkere og forleggere under Plantin-navnet helt til 1867. Bygningene som huset Plantins virksomhet er nå museum under navnet Plantin-Moretus Museum, og ble i 2005 satt på UNESCOs Verdensarv-liste.