Claude Garamond ca. 1480-1561
Parisisk skriftskjærer og forlegger. Han var en av sin tids ledende skriftskjærere, og mange moderne skrifter, inkludert de med navn som Garamond, Granjon og Sabon, viser spor av Claude Garamonds arbeide. Garamond var også den som introduserte apostrofen (“), aksenten(´, `) og cedillen (¸) i det franske alfabet. Han var også sannsyniligvis den første som skar kursivsnitt som et supplement til antikvaskrifter for at de skulle kunne brukes sammen. Man mener at Garamond skar sitt første skriftsnitt rundt 1510, som elev hos Antoine Augerau, og han ble kjent på 1540-tallet da han laget et gresk skriftsnitt for en bokserie av Robert Estienne, angivelig bestilt av kongen, og skriften var basert på håndskriften til kongens bibliotekar ved Fontainebleu, Angelo Vergecio. Hans antikva kom noe senere, og fikk raskt stor innflytelse både i Frankrike og utenfor.
Codex Gigas (Wikipedia)
På “Kungliga Biblioteket”s nettsider kan man finne gode bilder og detaljerte opplysninger om Codex Gigas, det største eksisterende middelaldermanuskriptet man kjenner til, som også har en viss typografisk interesse:
The Codex Gigas or the Devil’s Bible at the National Library in Stockholm is famous for two features. First, it is reputed to be the biggest surviving European manuscript. (Codex Gigas means ‘giant book’.) Secondly, it contains a large, full page portrait of the Devil.
Studer Codex Gigas på Kungliga biblioteket.
Hvordan skal man sørge for at det man publiserer, og som folk vil lese, faktisk er lesbart. Lesing skal ikke være anstrengende, typografien skal være “usynlig”.
Bjørn Nygård har redigert denne artikkelen som har interesse for alle som bearbeider tekst som skal leses, og i særdeleshet tekst som skal leses av mennesker med synshemminger. Les hele artikkelen på Norges Blindeforbunds nettsider.
Aldus Manutius
Suksessrik Venetiansk forretningsmann, forlegger og boktrykker, og
humanist. Egentlig het han Aldus Pius Manutius, men ble også kalt Aldus Manutius den eldre (it. Aldo Manuzio il Vecchio)(Wikipedia). Manutius studerte latin i Roma og gresk i Ferrara, og i 1482 dro han til Mirandola og fortsatte greskstudiene i ytterligere to år. I 1490 startet han trykkeri i Venezia, og historien mener at han startet med utstyr etter
Nicolas Jenson, som hans svigerfar Andrea Torresano, også trykker i Venezia, hadde skaffet. Manutius trykket mange betydelige, greske klassikere, og benyttet den fremstående skriftskjæreren
Francesco Griffo, til å skjære skrifter. Manutius bidro på denne måten sterkt til å bevare mange av de gamle greske humanistverkene for ettertiden.
Fortsett å lese ‘Aldus Manutius (1450-1515)’
Hans Mardersteigs Bembo fra 1929
Italiensk skriftskjærer, også kalt Francesco da Bologna, var egentlig utdannet gullsmed, men kom senere i tjeneste hos datidens viktigste bokutgiver, nemlig Aldus Manutius i Venezia. Han skar flere skrifter for Manutius, bl.a arketypen til de franske renessanse-antikvaene, som første gang ble brukt i boken
De Aetna, skrevet av den italienske kardinalen Pietro Bembo. Bembo var også navnet skriften ble gitt.
Fortsett å lese ‘Francesco Griffo (1450-1518)’
Aldus Manutius' antikva fra 1490-tallet
Som arketype i denne skriftgruppen regnes en skrift som
Francesco Griffo (1450-1518) skar for forlegger og boktrykker
Aldus Manutius i Venezia rundt 1490. Kjennetegnene på denne skriften er horisontal tverrstrek i minuskel e, større kontrast mellom hår- og grunnstrek, og pennestrøkpreget er blitt mer borte. Det diagonale trykket mot venstre i de runde bokstavene er tilstede, og seriffene har avrundede overganger.
Claude Garamonds Gros Romain fra 1540
Denne skrifttypen ble etterfulgt av
Claude Garamond på begynnelsen av 1500-tallet, og han fikk stor suksess med sine skrifter, som dominerte europeisk typografi de neste hundre årene, og faktisk var i produksjon fram til midten av 1700-tallet. Monotypes skrift
Bembo (1929) er basert på Aldus’ skrift fra 1490-tallet. Mange meget gode skrifter er etterligninger av Aldus og Garamond, men mange er også etterligninger av en skrift som ble skåret av Jean Jannon ca. 1615. Noen eksempler kan være Sabon (Jan Tschichold 1965), Berling (Karl Erik Forsberg 1951), Goudy Old Style (Frederic W. Goudy 1916) og Minion (Robert Slimbach 1990).
Eksempel på bokstavtyper
De engelske motstykker til våre uttrykk store bokstaver og små bokstaver, er uppercase (majuscule, capital letters) og lowercase (minuscule, small letters).
Fortsett å lese ‘Uppercase og lowercase’
Nicolas Jenson (1420-1480)
Franskfødt, 1420 i Sommevoire, død 1480 i Venezia, Italia. Nicolas Jenson var gravør, boktrykker-pioner og typograf som gjorde det meste av sitt arbeide mens han oppholdt seg i Venezia. Jenson var ikke bare gravør og boktrykker, men hadde også gått i lære for å skjære stempler og støpe typer. I tillegg var han trykker og utgiver.
Fortsett å lese ‘Nicolas Jenson’
Siste kommentarer