John Baskervilles Great Primer Roman fra 1755
Dette er en formmessig og historisk overgangsform mellom renessanse-antikva og klassisistisk antikva, og kalles også gjerne for overgangsskrifter. Som det viktigste uttrykket for denne skriftgruppen regnes John Baskervilles skrift
great primer roman fra ca. 1755, men opprinnelsen kan sies å være skriften
Bitstreams Baskerville roman
skåret av Philippe Grandjean i 1702. Det som kjennetegner denne skriften er høyere kontrast enn renessanseskriftene og vertikalt trykk på de runde bokstavene, men seriffene har avrundede overganger, og er svakt skråstilte på minusklenes overlengder. Eksempler på noen moderne skrifter av denne typen kan være Baskerville og Fournier, og Utopia (Robert Slimbach 1989).
Gutenbergs 42-linjersbibel fra 1455
Den første masseproduserte boka i Europa, også kalt Gutenbergbibelen, men heter Biblia Latina. Den ble trykket i 1455 av Johann Gutenberg (trykkekunstens far), Johann Fust og Peter Schoeffer. Det er imidlertid ikke den første boka som ble trykket med Gutenbergs nye boktrykkermetode, men det er den som er blitt stående som starten på den moderne trykkingens æra.
The Type Museums skilt
Skal du til London? Er du litt interessert i typografi og historie? Legg turen innom The Type Museum, 100 Hackford Road, London SW9 0QU. Museet har en unik og omfattende samling som viser den teknologiske og estetiske utviklingen innen produksjon og bruk av skrift fra 1500-tallet og fremover, vesentlig fra England. En guidet tur gjennom museet er meget interessant, og er nærmest en reise i typografihistorie.
Omvisning i museet av dedikerte, kunnskapsrike guider
At guidene er meget kunnskapsrike og dedikerte gir ekstra innsikt. Ved mitt besøk der, i 2006, fikk vi demonstrasjoner av mange av prosessene ved fremstillling av
løse typer og setting med LinoType bl.a.
Eksempel på en typografisk godbit
Det finnes naturligvis en rekke historiske, typografiske godbiter i museets samlinger, som bildet “York 1900″ kan stå som eksempel på. Imidlertid forteller museets nettsider at pr. dags dato er museet stengt for besøkende på grunn av omfattende ombygging, så det lønner seg å sjekke
museets nettsider før man tar turen.
Skrevet av
admin den
22/12/2009 i
Personer.
Stikkord: Antwerpen, bokbinder, boktrykker, Christopher Plantin, forlegger, kjetteri, Moretus, Plantin-Moretus Museum, The Plantin Press, UNESCO, verdensarv.
Christopher Plantin
Født i Touraine, Frankrike, og grunnlegger av en av historiens mest suksessrike trykkeri- og forlagsvirksomheter, Plantin Trykkeri (The Plantin Press), som overlevde grunnleggeren med nesten 300 år.
Plantin ble utdannet bokbinder, og flyttet til Paris rundt 1545, der han startet forretningsdrift. I 1540-årene var Paris en utrygg plass for de som drev kjettersk virksomhet, og kongen lovet strenge straffer for den som produserte forbudt litteratur (minst én trykker ble brent). Plantin flyttet i 1548 til Antwerpen, som på den tiden var en slags “trykkerihovedstad”, og en relativt stor by med ca. 100000 innbyggere.
Fortsett å lese ‘Christopher Plantin (ca. 1520-1589)’
Egentlig Miklós Misztótfalusi Kis, født i Ungarn, men lærte sitt virke som skriftskjærer, -støper, og typograf i Amsterdam. Flere av av hans skrifttyper ble mye utbredt, mest kjent er antagelig Janson-antikvaen. Kis returnerte senere til Ungarn og begynte å trykke bibler. Han bekostet selv en ny utgave av den ungarske bibelen, og innførte faste rettskrivningsregler.
Janson monotype
laget
Janson Regular basert på
Nicholas Kis‘ originalskrift. Originalskriften hadde noen “småfeil” (inconsistencies) som er videreført i Monotypes versjon, som ble digitalisert av Patricia Saunders og Robin Nicholas, og utgitt i 1985.
Hollandskfødt skriftstøper, som, sammen med Johann Erich Hahn, drev skriftstøperi i Leipzig. Fikk feilaktig æren av en skrift, som fremdeles bærer hans navn, men som egentlig ble skåret av ungareren Nicholas (Miklós) Kis. Denne skriften ble støpt i hans skriftstøperi.
På Torbjørn Engs nettsted typografi.org kan man finne denne interessante artikkelen om typografi på norske bilskilt: Uryddig vei til nye bilnummerskilt.
Bokstavenes detaljer
Tradisjonelt bar bokstavene tydelige tegn etter pennestrøkene, og bokstavenes detaljer fikk navn etter det. Dette gjelder spesielt for
antikvaskrifter, men også
gotiske skrifter, og alle skrifttyper som har
duolineært skriftbilde.
Canon romain (Hendryck van den Keere ca. 1570)
Denne skriftgruppen har sine røtter i skrifter skåret av den belgiske skriftskjæreren Hendryck van den Keere (1540-1580) for Christophe Plantin i Antwerpen rundt 1560-1570. Skriftene baserer seg på
fransk renessanse-antikva, men har kraftigere
grunnstreker, større
x-høyde, og større kontrast. Det diagonale trykket mot venstre i de runde bokstavene er beholdt, seriffene har avrundet overgang og seriffene til minusklenes overlengder er skråstilte.
Fortsett å lese ‘Hollandsk barokk-antikva’
Siste kommentarer