I Collins concise dictionary, 1999 er typografi definert slik:
1 the art, craft, og process of composing type and printing from it.
2 the planning, selection, and setting of type for a printed work.
Ved første øyekast kan dette se ut som en grei definisjon, men i boken Type & typography, (Phil Baines & Andrew Haslam, Laurence King Publishing Ltd, London 2002), er de av den oppfatning at denne definisjonen forsåvidt er riktig, men noe utdatert og begrenset sett ut fra dagens teknologi. De setter frem sitt eget forslag til en definisjon, også mye for å innby til videre diskusjon omkring nettopp denne definisjonen. Denne definisjonen sier:
Typography:
the mechanical notation and
arrangement of language.
Denne definisjonen er ment å bevege seg bort fra det trykketekniske, og nærmere selve tekstproduksjonen og moderne kommunikasjonsdesign.
De setter også spørsmålstegn ved praksisen med at utdanningssystemet og utdanningsinstitusjonene har delt språkutdanningen og typografiutdanningen i forskjellige disipliner. Språkutdanningen skjer ved universiteter, mens typografien blir undervist ved designskoler. Man kunne ikke tenke seg at musikere ble utdannet et sted, mens notelære ble forelest et annet sted. Det er litt den samme saken. Språket blir uttrykt gjennom typografi, og språk, rettskriving osv. er er deler av det større hele som typografien burde omfatte.

0 kommentar til “Typografiens definisjon III”