Antikvaskrifter

Antikvaskriftene ble utviklet mot slutten av 1400-tallet, og felles for denne skriftgruppen er seriffene (utløpere fra begynnelsen og enden på en bokstavdel), og et doulineært skriftbilde (strekene i bokstavene har forskjellig tykkelse).

Disse skriftenes små bokstaver hadde som forbilde den håndskrevne humanistiske minuskel fra Italia, som også var fra 1400-tallet, mens de store bokstavene har sitt utgangspunkt i romersk monumentalskrift (som skriften på Trajansøylen i Roma).
Antikvaskriften utviklet seg gjennom tidene slik at strekkontrasten ble større, og bokstavenes akse endret seg fra diagonal til loddrett, og denne gruppen deles i flere undergrupper, hovedsakelig etter stilepoke og geografi.