Førsteamanuensis PhD. Ole Lund ved Høgskolen i Gjøvik sier om skriftklassifisering (Skriftprøver, Brødr. Fossum, 1991):
Et skriftklassifiseringssystem skal først og fremst være et hjelpemiddel for gjenkjenning og identifikasjon av skrifter, samt for bruk i kommunikasjons- og opplæringsøyemed. Det kan aldri bli noe mål i seg selv. Et klassifiseringssystem må være håndterlig men samtidig såpass utbygget at man unngår å plassere svært ulike skrifter i samme gruppe. Av pedagogiske årsaker bør et skriftklassifiseringssystem på en effektiv måte dessuten vise formmessig og historisk sammenheng. Bygging av et totalt system som er enhetlig og konsekvent vil være vanskelig og kanskje gi som resultat et uhåndterlig abstrakt system.
I den nevnte publikasjonen benyttes 18 skriftgrupper, inndelt etter både form, historisk og geografisk plassering, og opprinnelse. Disse 18 gruppene er som følger:
1: Venetiansk renessanse-antikva
2: Fransk renessanse-antikva
3: Hollandsk barokk-antikva
4: Førklassistisk antikva
5: Klassisistisk antikva
6: Jugend-antikva
7: Avis-antikva
8: Plateseriff-antikva
9: Egyptienne
10: Amerikansk grotesk
11: Humanistisk grotesk
12: Geometrisk grotesk
13: Sveitsisk grotesk
14: Hugget og skåret skrift
15: Kursiv skrift
16: Skrive-, penne-, og penselskrift
17: Tegnet og dekorativ skrift
18: Gotisk skrift
Her på typografika tar vi foreløpig sikte på en noe enklere inndeling.
Karolingisk minuskel fra "Gospels of Lothair"
Disse skriftene ble utviklet på 1100- og 1200-tallet fra den karolingiske minuskel og fra uncialskriften. Kjennetegnes ved spisse og brutte, gotiske former. “Svarte” bokstaver med med meget stor strekkontrast.
Eksempel på uncial-skrift
På engelsk kalles denne skrifttypen “blackletter”.
Disse skriftene har opp gjennom tidene forandret seg under påvirkning av forskjellige stilretninger.
De gotiske skriftene deles gjerne inn i de fem følgende gruppene: fraktur, rotunda, schwabacher, textur og varianter.
William Morris' skrift Troy
I tillegg til de fire andre gruppene (
fraktur,
rotunda,
schwabacher og
textur) finnes det også noen varianter, som William Morris’
Chauser og
Troy og Robert Granjons
Civilité. Civilité er egentlig en gruppe gotiske skrifter, brukt i Frankrike og Nederland på 1500-tallet, etter datidens franske, gotiske håndskrift.
Fette Fraktur fra 1934
Dette er den mest brukte av de gotiske skriftene, og ble utviklet i Tyskland under renessansen. Den ble brukt i tyske aviser og tidsskrifter til langt inn på 1900-tallet. I Skandinavia var de dominerende ut på 1800-tallet. Denne skriften bærer detaljer både fra
textur og
schwabacher (både brukne og buede former i samme bokstav), og versalene er ofte sterk ornamenterte.
Skrifttypen Alte Schwabacher
Dette er en tysk renessanseskrift med åpne og avrundede former, og er basert på gotisk, kursiv håndskrift og påvirket av antikvaskrift. Mye brukt i folkelig litteratur og i Luther-trykk.
Rotunda-skriften Wallau
Kalles også rundgotisk eller halvgotisk. Bokstavformene er mer avrundet enn i Textur-variantene. Bokstavene er bredere, og likner mer på antikva. Skriften er mer leselig, spesielt versalene.
Bokstavene e og m i skrifttypen textur
Dette er den opprinnelige varianten, og den første trykkskrift. Gutenberg brukte den i sin bibel i 1450. Minusklenes buer er brutt i skarpe knekker, det er ingen seriffer, men overlengdene er ofte avsluttet med en tynn liten strek.Det er ofte trekantet fot på minusklene h, k, l, m og n. Inne i versalene er det ofte tynne streker, og deres underkanter har ofte en tynn strek formet som en krok. Bokstavene er ofte smale.
Definisjonen på typografi slik man finner den på Wikipedia:
Typografi er utforming og behandling av skrift, bokstaver og andre grafiske elementer i trykkerfaget og i grafisk design. Begrepet brukes også om den visuelle formen på trykt tekst. Typografi er et håndverk som oppstod med boktrykkerkunsten på 1500-tallet med setting og trykking av tekst ved hjelp av ulike teknikker. Faget omfatter kunnskap om leselighet, form og innhold, skrifttyper og -størrelser, linjelengde og -avstand, formater, papir, formgivning, farge og ulike trykkteknikker, og utføres i dag digitalt ved hjelp av digitale ombreknings- eller tekstbehandlingsprogrammer. Fagpersoner med typografisk utdannelse kalles typografer.
Siste kommentarer